Med få unntak får alle plastbåter som ligger ute hele året plastpest. Det er kun et spørsmål om tid – og hva den enkelte gjør for å hindre det. Glassfiberarmert umettet polyester (GUP) er et vidunderlig materiale å bygge båter av. Glassfiberen har stor strekkstyrke, mens polyesterener trykkfast. Når de kombineres, får vi et laminat som forener de to egenskapene. Glassfiberen er viktigst, polyesterens oppgave er hovedsakelig å holde glassfiberen sammen. Et godt laminat har minst 30 vektprosent glassfiber.
Hva er plastpest?
Polyester er flytende og består i hovedsak av lange molekylkjeder av glykol og organisk syre(phtalsyre) med et såkalt reaktivt løsemiddel, som oftest styren. Styrenet er nødvendig for at polyesteren skal kunne herde. Når båtbyggeren tilsetter katalysator – "herder" – forbinder kjedene seg på tvers. Polyesteren blir hard. Men polyester suger vann bedre enn mange andre plaster, og der er roten til problemet. Gelcoaten, som skal beskytte mot vann, er nemlig også polyester. Selv et perfekt laminat vil etter hvert inneholde ca 2 prosent vann. Når vannmolekylene vandrer inn i plasten, møter de glassfibrene. Er ikke laminatet fullstendig rullet ut, er det fremdeles luft mellom de tynne fibrene i glassfibertrådene. De trekker vann som veker. Polyester tåler faktisk ikke vann, men løses langsomt opp. Vi sier at den hydrolyserer, men det tar svært lang tid, kanskje hundrevis av år. Problemet plastpest oppstår når vannet støter på støpe- eller materialfeil, det vil si områder hvor laminatet ikke er fullstendig homogent, men har dårlig herding, felter med fuktighet og dårlig utrulling/binding. Disse stedene samler fuktighet og kjemikalierester fra styren, polyester, glassfiber og herder. Vi er ved plastpestens kilde. Når vannet finner disse lommene, løser de opp innestengte kjemikalier, og en naturlov setter ubønnhørlig inn.
Typiske eksempler, skraper du paa en disse blaerene og det lukter eddik naar vaeske flyter ut, har du faatt plastpest, dette er eksempler paa ganske kraftige angrep.
Plastpest eller osmose er ikke på langt nær så farlig som fryktet. Erfaringer viser nå at en båt skal være sterkt angrepet før det er nødvendig med en kostbar reparasjon.
En full behandling av plastpest er en omfattende og kostbar affære. Men heldigvis er frykten for osmose sterkt overdrevet, hevder altså de danske ekspertene. Man skal med andre ord ikke få panikk hvis man oppdager osmoseblærer i skroget.
-Følg utviklingen år etter år og grip inn først hvis blærene utvikler seg kraftig i antall og størrelse.
Dette rådet gir sivilingeniør Kjeld Karbæk ved Danmarks Teknologiske institutt og båtkonsulent John Kristensen.
De ellers så fryktede osmoseblærene skal spise seg langt inn i glassfiberlaminatet før man behøver å slå alarm. Mange båter kan brukes i en rekke sesonger selv om de har plastpest. Og som sagt, kanskje resten av levetiden uten å få store problemer. Ofte stopper osmosen av seg selv.
Men hvis båten er bygget i sandwich, skal man likevel passe på at blærene ikke bryter gjennom det ytterste laminatet.
Blærenes utvikling kan du følge med på ved å fotografere bunnen etter hver sesong. Del opp bunnen i felter med kritt og fotografer hvert felt for seg. Det kan også lønne seg å lage en krittring rundt hver blemme. Da blir de lettere å se på bildet.
Fotograferingen må gjøres umiddelbart etter at båten er tatt opp. Da er de nemlig store og lettest å oppdage før de begynner å tørke.
Neste vår kan alle spor etter plastpest være helt forsvunnet, men de kommer tilbake etter at båten er satt på vannet.
Prisen for en skikkelig behandling mot plastpest er høy. en 28 fots motorbåt, kostet over 60.000 kroner.
Så hvis man skal konkludere, kan problemet osmose være mindre enn kostnadene for utbedringen.
Hvis du bare oppdager blærer på noen begrensede steder, kan du punktere dem med en kniv, slipe dem opp, slik at det blir et “krater” som er lett å sparkle med en egnet sparkelmasse for deretter å forsegle med en epoksyprimer.
Vi blogges
