Hardangerbåt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hardangerbåt er i dag betegnelse på en trerobåt bygd i indre Hardanger, innenfor Strandebarm, som var ett av flere distrikter hvor det ble drevet omfattende båtbyggeri. Slik de fleste Sør-Vestlandsbåter var tidligere, har Hardangerbåten kun 3 bord på hver side. Den har nokså kraftige, ca. 30 cm høye, stevntopper, som har rett skråflate ned fra toppen på innsiden, i motsetning til de fleste andre båttyper på Sør-Vestlandet med litt høye stevntopper, som har en litt innbuet flate her. De har tydelig krappere bue i lottene enn i stevnene. De har ganske brede ripbord mot stevnene, og tilsvarende smalere børebord.

Gamle Hardangerbåter er svært like gamle Oselvere, og det er antydet at oppdelingen i to typer er uheldig. Det er heller ikke helt godt å si om ikke andre båttyper fra Hardangerdistriktet i gamle dager var mer lik de nåværende Hardangerbåtene.

Robåter fra lengre ute i Hardangerfjorden kalles ikke Hardangerbåter, men Strandebarmere,Kvinnheradsbåter osv.

Det ble ellers også bygd mye tyngre og større småskip i Hardanger og andre steder Hardangerjekt og Hardangerjakt (skipstypen).

De spesifikke fellestrekk ,forskjeller som vi nå refererer må forstås som foreløpige hypoteser som trenger etterprøving ,større referansemateriale(båter) for å verifiseres.

Reis: (Kjøl , lot og stamner ): Kjølen til Oselverene er som regel staffet i kjølsuen. Dette er ikke vanlig på Hardangerbåtene. Er kjølsuen jamt over tynnere på Oselveren (10-11 mm) enn på Hardangerbåtane ?
Stamnfasongen sett fra siden (fra kjøl til lot ) på Hardangerbåtene er ganske nær et sirkelslag som retter seg noe ut i overgangen mot kjølen, mens krumningen i  profilen til Oselveren øker  noe oppover i stamnen for så å rette seg ut i toppen.
Høyden på stamntoppene på Hardangerbåtene vokser i takt med båtlengden . 1” pr alen båtlengde(snorlengde) på framstamnen , og 1” mindre bak (større differanse på de store båtene ) Oselveren har fast høgde 7” framme  og 6 ” bak., men  varierer noe fra båtbygger til båtbygger. I det hele er det lett å skille båtene på stamnfasong . jfr foto
Er kjølen kortere(lot +stamn lengre) på Oselvere enn Hardangerbåter på båter av tilsvarende totalengde ?
Fasongen på stamntoppene til Oselveren har en slak innvendig bue mens den er helt strak på Hardangerbåten . Reiset er generelt litt kraftigere på Hardangerbåtene enn oselveren . Tjukkelsen på stamnen øker i bredde opp mot kanet på gamle Hardangerbåten og Oselvere

Bording :
Både på Oselvere og Hardangerbåter er det vanlig at tjukkelsen på borda avtar oppover i skroget .
Vanskelig på grunnlag av hals/botn- fasong på de båtene vi sammenlignet å si noe spesifikt om  hva som skiller båttypene. Hardangerfæringene er ganske ofte skarret framom framband ,mens halsen som regel skarret bak frambandet på Oselveren .Kan  det være at Oselveren som følge av dette  holder hulningen lengre innover i botn enn Hardangerbåtene ? eller er det mer ett resultat av at vi snakker om mindre standardfæringer i Hardanger og dermed mer attrømte båter , og en fram hals som ville blitt uforholdsmessig lang i forhold til en liten båt.
Skarringen går mot fartsretning på bakhalsskarret på Oselveren til forskjell fra hardangerbåtene. Et metodisk grep for å forenkle fellingen av botnabordet .En del Hardangerbåter har bare hogd framhals kombinert med lange bakbord som ikke er hogd. Metoden er også brukt på mange av de  litt større båtene. Er det slik at de eldste Hardanger  færingene stort sett har både hogd fram og bakhals , men at dette ble avløst av båter hvor bare framhalsen er hogd .Størst effekt /gevinst ved å hogge framhalsen ?
Esingestø kraftigere skoret ut ved rengene på Hardangerbåt enn Oselver  ?

Innved :Esingen på Hardangerbåtene ser ut til å ha mer fasong ,større dimmensjonsendring enn på oselverene.Er det slik på gamle båter også ?

Kjeipsnevet  på Hardangerbåtene er vesentlig smekrere enn på oselverene. Sammenheng med bruksområde (Havroing større belastninger, derav kraftigere )

Midtbeten  nesten alltid opp på innsiden av esingen på Hardangerbåtene , tilsvarende på Oselveren ?

Tilfar: Vanligere med seperat segltofte på Oselverene enn Hardangerbåtene 

Me bloggas :-)