Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dory robåt
Dory var en flatbunnet robåt, som var bygget slik at den holdt fasongen uten tofter. Den ble bygd slik for å kunne stables i hverandre på dekket av fiskeskonnertene som drev etter stortorsk på bankene utenfor Newfoundland.
En skonnert kunne derfor ha med seg flere aktive fiskere og drive fiske spredt på et større område. Fisket foregikk med håndsnøre. Doryen er fremdeles foretrukket av eldre fiskere, på steder der der er sterke brenninger og grunt farvann, selv om mange i dag har gått over til oppblåsbare farkoster.
Manøvreringen foregikk ofte ved å hamle. En åre var festet til doryen og ble lagt ut over akterspeilet og ble vrikket sidelengs som en fiskehale. Den kunne også roes som en vanlig robåt.
Både i Tyskland, Frankrike og Norge finnes båtmodeller med motor under samme navn.
Doryens norske historie
Doryer ved snurpenot under sildefisket ved Haugesund på 1940-tallet.
Foto: Anders Beer Wilse
The earliest-known pictorial record of a dory, by Albrecht Dürer (1497)
I Norge henger doryens historie sammen med snurpenoten. Da snurpenoten gjorde sitt inntog i norske sildefiskerier tidlig på 1900-tallet ble hvert snurpenotbruk raskt bestående av et større moderfartøy (snurper), to doryer og én basbåt. De to doryenes funksjon var å gå rundt sildestimen med hver sin ende av snurpenoten, snurpe noten sammen til en pose og forøvrig fungere som arbeidsplattform for fiskerene som «tørket noten», -det vil si å dra noten oppi doryene inntil sildestimen man forhåpentlig hadde fanget ble trengt tett sammen i noten slik at snurperen kunne lastes opp ved hjelp av hov. Doryene måtte de første årene ros. Doryene hadde da et karakteristisk utseende med spisst forskip for roerene og drektig akterskip for noten. Etterhvert utviklet doryene seg i retning av noenlunde standardiserte, kraftige trebåter på ca. 32 fot med stor bensinmotor( etterhvert typiskMarna 24-32bhk). Når snurperen flyttet seg hang doryene i snurperens daviter. De minste snurperene måtte ha doryene på slep. Etterhvert ble doryene utstyrt med spill tilkoblet motoren for å lette fiskerenes slit med å tørke noten. På femtitallet fikk enkelte snurperene doryer av glassfiber eller aluminium, men de aller fleste doryene var trebåter. Da ringnoten avløste den tradisjonelle snurpenoten på midten av sekstitallet, og den tunge innhalingen av noten ble overtatt av en motorisert kraftblokk, ble behovet for doryer helt eliminert i løpet av et par år. Dette ble dramatisk for de mange trebåtbyggeriene langs kysten som hadde bygget og vedlikeholdt doryer til 400-500 snurpere i de mest hektiske sildeårene. Enkelte av disse trebåtbyggeriene, som H.J. Askvik i Os, begynte da å bygge lystbåter basert på doryskrog. Disse og eldre doryer ombygd til turbåter har like frem til vår tid vært et fast innslag i lystbåtflåten.
Vi blogges
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar