Hardangerbåt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hardangerbåt er i dag betegnelse på en trerobåt bygd i indre Hardanger, innenfor Strandebarm, som var ett av flere distrikter hvor det ble drevet omfattende båtbyggeri. Slik de fleste Sør-Vestlandsbåter var tidligere, har Hardangerbåten kun 3 bord på hver side. Den har nokså kraftige, ca. 30 cm høye, stevntopper, som har rett skråflate ned fra toppen på innsiden, i motsetning til de fleste andre båttyper på Sør-Vestlandet med litt høye stevntopper, som har en litt innbuet flate her. De har tydelig krappere bue i lottene enn i stevnene. De har ganske brede ripbord mot stevnene, og tilsvarende smalere børebord.

Gamle Hardangerbåter er svært like gamle Oselvere, og det er antydet at oppdelingen i to typer er uheldig. Det er heller ikke helt godt å si om ikke andre båttyper fra Hardangerdistriktet i gamle dager var mer lik de nåværende Hardangerbåtene.

Robåter fra lengre ute i Hardangerfjorden kalles ikke Hardangerbåter, men Strandebarmere,Kvinnheradsbåter osv.

Det ble ellers også bygd mye tyngre og større småskip i Hardanger og andre steder Hardangerjekt og Hardangerjakt (skipstypen).

De spesifikke fellestrekk ,forskjeller som vi nå refererer må forstås som foreløpige hypoteser som trenger etterprøving ,større referansemateriale(båter) for å verifiseres.

Reis: (Kjøl , lot og stamner ): Kjølen til Oselverene er som regel staffet i kjølsuen. Dette er ikke vanlig på Hardangerbåtene. Er kjølsuen jamt over tynnere på Oselveren (10-11 mm) enn på Hardangerbåtane ?
Stamnfasongen sett fra siden (fra kjøl til lot ) på Hardangerbåtene er ganske nær et sirkelslag som retter seg noe ut i overgangen mot kjølen, mens krumningen i  profilen til Oselveren øker  noe oppover i stamnen for så å rette seg ut i toppen.
Høyden på stamntoppene på Hardangerbåtene vokser i takt med båtlengden . 1” pr alen båtlengde(snorlengde) på framstamnen , og 1” mindre bak (større differanse på de store båtene ) Oselveren har fast høgde 7” framme  og 6 ” bak., men  varierer noe fra båtbygger til båtbygger. I det hele er det lett å skille båtene på stamnfasong . jfr foto
Er kjølen kortere(lot +stamn lengre) på Oselvere enn Hardangerbåter på båter av tilsvarende totalengde ?
Fasongen på stamntoppene til Oselveren har en slak innvendig bue mens den er helt strak på Hardangerbåten . Reiset er generelt litt kraftigere på Hardangerbåtene enn oselveren . Tjukkelsen på stamnen øker i bredde opp mot kanet på gamle Hardangerbåten og Oselvere

Bording :
Både på Oselvere og Hardangerbåter er det vanlig at tjukkelsen på borda avtar oppover i skroget .
Vanskelig på grunnlag av hals/botn- fasong på de båtene vi sammenlignet å si noe spesifikt om  hva som skiller båttypene. Hardangerfæringene er ganske ofte skarret framom framband ,mens halsen som regel skarret bak frambandet på Oselveren .Kan  det være at Oselveren som følge av dette  holder hulningen lengre innover i botn enn Hardangerbåtene ? eller er det mer ett resultat av at vi snakker om mindre standardfæringer i Hardanger og dermed mer attrømte båter , og en fram hals som ville blitt uforholdsmessig lang i forhold til en liten båt.
Skarringen går mot fartsretning på bakhalsskarret på Oselveren til forskjell fra hardangerbåtene. Et metodisk grep for å forenkle fellingen av botnabordet .En del Hardangerbåter har bare hogd framhals kombinert med lange bakbord som ikke er hogd. Metoden er også brukt på mange av de  litt større båtene. Er det slik at de eldste Hardanger  færingene stort sett har både hogd fram og bakhals , men at dette ble avløst av båter hvor bare framhalsen er hogd .Størst effekt /gevinst ved å hogge framhalsen ?
Esingestø kraftigere skoret ut ved rengene på Hardangerbåt enn Oselver  ?

Innved :Esingen på Hardangerbåtene ser ut til å ha mer fasong ,større dimmensjonsendring enn på oselverene.Er det slik på gamle båter også ?

Kjeipsnevet  på Hardangerbåtene er vesentlig smekrere enn på oselverene. Sammenheng med bruksområde (Havroing større belastninger, derav kraftigere )

Midtbeten  nesten alltid opp på innsiden av esingen på Hardangerbåtene , tilsvarende på Oselveren ?

Tilfar: Vanligere med seperat segltofte på Oselverene enn Hardangerbåtene 

Me bloggas :-)

Ekkolodd – paa telefon eller nettbrett

Farge ekkolodd som overfoerer data til telefon eller nettbrett, altsaa dermed et fargeekkolodd for knappe 1200 kroner,  men du maa betale toll og avgifter ogsaa, saa blir nok litt dyrere, men en flott dings.  Lett og ta med til ny baat osv, svinger kan monteres baade innvendig og utvendig.

Dual Beam WiFi ekkolodd teknologi du kan dele med venner

Det SP200 Permanent Mount-systemet er beregnet for montering i båter med enkel tilgang til en 12 volt strømforsyning (ikke inkludert). Som navnet tilsier, gjoer SonarPhone smarttelefonen eller nettbrettet til en fullt funksjonell  ekkolodd som kan konkurrere med et hvert high end ekkolodd på markedet i dag. Bruker Patentert WiFi signal teknologi for å overføre til smarttelefoner eller nettbrett. Du trenger ikke mobildekning for å bruke den, dermed vil SonarPhone virke hvor som helst i verden.  SonarPhone T-BOX skaper sitt eget WiFi hotspot, og du kan dele signalet med så mange mennesker som du ønsker,  App lastes ned gratis fra App Store eller Google Play og fungerer med både Android og IOS systemer. Med den kraftige SP200 T-BOX systemet, kan du nå dybder på 240 fot  (ca 75m) med en 200kHz, Dual-Beam (20/40 grader) svinger og temp sensor.  svingeren  kan monteres utvendig på akterspeilet på båten for bruk i hoey hastighet eller internt i glassfiberskrog, men da vil du miste temp sensor alternativet. Også inkludert i SP200 pakken er en 12 volt bil plug / USB-adapter for å drive dine tabletter

http://store12459.americommerce.com/store/p/27-SP200-T-BOX.aspx

Specifications

• Depth Range Max: 240 feet (73M)
• Depth Range Min: 2 feet (0.6M)
• Sonar Frequency: 200/83KHz Duel Beam
• Cone Angles: Dual Beam 20 or 40 Degree
• Sonar Power: 12V DC power
• Audible Alarms: Fish, Shallow, Low Battery
• Operational: -20 — 80°C
• Wireless distance: 100 Yards (90M)
• Free Neoprene Armband with purchase – Limited time offer
• 800 watts peak-to-peak.
• Water resistance rating is IP66

Ikke dumt, hva

Vi blogges

Båtliv

Båtliv var en norsk TV-serie som gikk på NRK1 i 2003. TV-serien strakk seg over 10 episoder hvor man fulgte båtlivet til sju forskjellige personer og deres opplevelser gjennom båtsesongen.

Alle deltakerne i serien hadde båt ved Son Marina.

 

Egenomtale fra NRK

«I underholdningsserien Båtliv blir vi kjent med fem båteiere som har fritidsbåtene sine i havna iSon, Vestby kommune, samt havnesjefen Bjørn med ansvar for bryggene og båtplassene. Vi følger dem fra vårpussen til sommerens slutt og tar del i båtsesongens opp- og nedturer.» (NRK, 2003)

Deltakere

• Bjørn – havnesjef i Son
• Mette – ivrig seiler
• Henning – tålmodig trebåteier
• Jack – erfaren båtmann
• Ragnar – ny eier av seilbåt
• Tore og Liv Eva – båtfrelst familie

Du kan naa finne hele serien paa Youtube – masse moro, jeg skal se den naar jeg kommer hjem, fikk aldri med meg denne,

https://www.youtube.com/playlist?list=PLDRXpcf6F—50AJqLqeRot2P5znjpbMLy

Her er foerste episode som en smakebit :-)

 

 

Vi blogges

Fitjarfestivalen

Og festivalene fortsetter, naa er det snart Fitjar som staar for tur, med underholdning, aktiviteter for barn og fiskefestival.

Men minner ogsaa paa Festidalen, i Uskedalen i i slutten av maaneden/begynnelsen av August.  Programmet for Festidalen finner du her http://www.festidalen.no/komplett-program-2015/

Etnemarknaden arrangeres samme tid som Fitjarfestivalen, programmet i linken under

http://www.etnemarknaden.no/images/Program%20EMK%20siste.pdf

Fitjarfestivalen sitt program

Men jeg er fremdeles paa jobb, :-(

Vi blogges

Sjekk vannutskiller / grovfilter

Båtlivs motorekspert Christian Zaborowski viser et filter for to båtmotorer fra Volvo Penta, men prinsippet er det samme for de fleste motorer.
-- Dette er lurt å sjekke regelmessig, så har du kontroll på om du har vann i dieselen, sier Zaborowski, og demonsterer hvordan du tapper vannet fra filteret.

Jeg tapper mitt grovfilter regelmessig, og skal ogsaa skifte innsats naa.

 

Vi blogges

Og saa Sleipner

Sleipner Motorfabrik

(Omdirigert fra Sleipner motor)

Merkeplate med motornummer og fabrikasjonsår  Foto: Siri Johannessen (2010)

Sleipners navn støpt inn i motorblokken.

Plate med type- og motornummer samt fabrikasjonsår.

Sleipner Motorfabrik ble opprettet av svogerne Ole Klemsdal og Hans Johansen i Sarpsborg i februar 1908 og flyttet i 1910 til Trosvikberget iFredrikstad. Etter et eierskifte i 1977 skiftet bedriften navn til Sleipner Motor A/S. Bedriften produserte opprinnelig båtmotorer, men har gått over til utvikling, produksjon og salg av propellutstyr og hydrauliske styresystemer samt salg av utstyr fra andre produsenter. Sleipner Motor A/S hadde i 2008 mer enn hundre medarbeidere i og utenfor Norge.

Før svogerne startet bedriften, hadde de brukt en del tid på å utvikle en motor som var til å stole på. Motoren de først bygget, ble konstruert etter tegninger som Klemsdal fikk tak i i Danmark og Johansen dreiet delene til.

I 1911 leverte Sleipner 40 motorer, hovedsakelig til fiskebåter i distriktet, og i 1912 ble fabrikken i Græsviggaten på Trosvikberget bygget. Den ga da arbeid til 12 ansatte. Et stort monteringsverksted ble bygget i 1923, og i 1937 ble anlegget igjen utvidet med et nybygg.

1950-årene var en god periode for bedriften, i 1952 ble det produsert 674 innenbordsmotorer, i 1955 ble Sleipner Taifun en luftkjølt påhengsmotor på 2.5 hk lansert, og i 1956 og -57 ble 900 utenbords- og 500 innenbordsmotorer produsert og solgt.

På begynnelsen av 1960-tallet kom motgangen som endte med økonomisk krise og nedleggelse av jernstøperiet. Etter flere år med hardt arbeid for å redde Sleipner Motorfabrik ble bedriften begjært konkurs av kemneren i Fredrikstad 14. mai 1976. I påvente av nye eiere sørget bostyret for at det var noe virksomhet i bedriften, og 10. mars 1977 fikk Sleipner nye eiere og nytt navn - Sleipner Motor A/S. Daglig leder var Arne Skauen som kom fra FMV. I årene etter omstarten utviklet Sleipner et hydraulisk styresystem og spisskompetanse på (baug)propeller.

Vi blogges

Dory – hvilken baat snakker vi om da

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dory robåt

Dory var en flatbunnet robåt, som var bygget slik at den holdt fasongen uten tofter. Den ble bygd slik for å kunne stables i hverandre på dekket av fiskeskonnertene som drev etter stortorsk på bankene utenfor Newfoundland.

En skonnert kunne derfor ha med seg flere aktive fiskere og drive fiske spredt på et større område. Fisket foregikk med håndsnøre. Doryen er fremdeles foretrukket av eldre fiskere, på steder der der er sterke brenninger og grunt farvann, selv om mange i dag har gått over til oppblåsbare farkoster.

Manøvreringen foregikk ofte ved å hamle. En åre var festet til doryen og ble lagt ut over akterspeilet og ble vrikket sidelengs som en fiskehale. Den kunne også roes som en vanlig robåt.

Både i Tyskland, Frankrike og Norge finnes båtmodeller med motor under samme navn.

Doryens norske historie

Doryer ved snurpenot under sildefisket ved Haugesund på 1940-tallet.
Foto: Anders Beer Wilse

The earliest-known pictorial record of a dory, by Albrecht Dürer (1497)

I Norge henger doryens historie sammen med snurpenoten. Da snurpenoten gjorde sitt inntog i norske sildefiskerier tidlig på 1900-tallet ble hvert snurpenotbruk raskt bestående av et større moderfartøy (snurper), to doryer og én basbåt. De to doryenes funksjon var å gå rundt sildestimen med hver sin ende av snurpenoten, snurpe noten sammen til en pose og forøvrig fungere som arbeidsplattform for fiskerene som «tørket noten», -det vil si å dra noten oppi doryene inntil sildestimen man forhåpentlig hadde fanget ble trengt tett sammen i noten slik at snurperen kunne lastes opp ved hjelp av hov. Doryene måtte de første årene ros. Doryene hadde da et karakteristisk utseende med spisst forskip for roerene og drektig akterskip for noten. Etterhvert utviklet doryene seg i retning av noenlunde standardiserte, kraftige trebåter på ca. 32 fot med stor bensinmotor( etterhvert typiskMarna 24-32bhk). Når snurperen flyttet seg hang doryene i snurperens daviter. De minste snurperene måtte ha doryene på slep. Etterhvert ble doryene utstyrt med spill tilkoblet motoren for å lette fiskerenes slit med å tørke noten. På femtitallet fikk enkelte snurperene doryer av glassfiber eller aluminium, men de aller fleste doryene var trebåter. Da ringnoten avløste den tradisjonelle snurpenoten på midten av sekstitallet, og den tunge innhalingen av noten ble overtatt av en motorisert kraftblokk, ble behovet for doryer helt eliminert i løpet av et par år. Dette ble dramatisk for de mange trebåtbyggeriene langs kysten som hadde bygget og vedlikeholdt doryer til 400-500 snurpere i de mest hektiske sildeårene. Enkelte av disse trebåtbyggeriene, som H.J. Askvik i Os, begynte da å bygge lystbåter basert på doryskrog. Disse og eldre doryer ombygd til turbåter har like frem til vår tid vært et fast innslag i lystbåtflåten.

Vi blogges

Sjåfør for båtturistane

Einar Oppedal køyrer skyttelbuss mellom båthamna og storsenteret på Husnes.

Klare for shopping: Trygt og trivelig framme, er gjestene klare for shopping på storsenteret. 12.50 er Einar Oppedal (t.v.) på plass igjen for henting.

 

– Eg har køyrt i tre veker, og skal halda fram i tre veker til, sa Einar Oppedal då Kvinnheringen trefte han utanfor storsenteret på Husnes måndag førre veke.

For andre året på rad, køyrer han båtturistar frå hamna og opp til storsenteret på Husnes alle dagar bortsett frå søndag. Når Kvinnheringen treff han måndag, er bussen heilt full.

 

Les den fulle artikkelen i Kvinnheringen

http://www.kvinnheringen.no/husnes-bathamn/sjafor-for-batturistane/s/5-27-8679

 

Me bloggas

Tradisjonsrik motor

Hvem kjenner vel ikke FM motoren, utenom SABB saa er det vel nesten FM og SLEIPNER motorene som er best kjent i Norge.  FM produserte bensin motorer.  Disse er ogsaa kjent for lang levetid, det putrer og gaar baade SABB og FM, samt Sleipner motorer i store deler av den norske lystbaat flaaten fremdeles.

Fredriksstad Motorfabrikk (FM) ble etablert på Kråkerøy i Fredrikstad av Chr. Halvorsen i 1910, og het da Fredriksstad Motorverksted. Da motorproduksjonen opphørte i 1985 hadde bedriften produsert 22 300 båtmotorer (hovedsakelig bensindrevne), men enkelte typer ble bygget frem til 1998. Etter dette gikk FM i hovedsak over til en rolle som underleverandør for Østfold-industrien.

De fire første årene holdt bedriften til i lokalene som Berhtelsens mek. senere flyttet inn i, mens FM flyttet til lokaler som i 2010 er i bruk som teater. I 1922 ble fabrikken solgt på tvangsauksjon og Fredriksstad Privatbank overtok som eiere. Året etter ble fabrikken overtatt av et nyetablert aksjeselskap ledet av Peder Sigvart Karstensen, og det nye navnet ble Fredrikstad Motorfabrikk AS.Frem til 1981 da brødrene Reinholt Andreassen overtok FM og flyttet delelageret til Sarpsborg var bedriften i familien Karstensens eie.

I 1963 produserte FM i samarbeid med båtbyggeriet Roland A/S fra Hisøya ved Arendal glassfibersjekter på 21 fot. Sjektene ble solgt under navnet «Fram», og FM tok seg av motorutrustningen og markedsføringen. Sjektene ble levert med 6-8 hk FM-motorer, og på fabrikken ble det sagt at «man solgte en motor med en fin emballasje.».^[1]

http://www.fm-motor.no/om_oss.htm

Fredrikstad Motorverksted har tatt over hele delelageret til FM, satser på overhalinger og reparasjoner, og er din totalleverandør for FM service og deler.

• Vi bygger og selger nyoverhalte motorer
• Vi tilbyr alt fra enkle reparasjoner og service til komplett overhaling
• Vi har Norges største delelager for FM-motorer
• Vi produserer nye deler etter behov
• Vi har FM-bøker, brosjyrer og brukermanualer
• Vi utfører også reparasjon og vedlikehold av gamle 1- og 2-sylindrede båtmotorer, også andre merker som f.eks Sleipner.
Organisasjonsnummer: 884 210 712
FREDRIKSTAD MOTORVERKSTED
PETTER FAGERLI
epost: petter@fm-motor.no
Telefon: 417 22 522
Obs! Ny addresse:
Bruket 16, 1621 Gressvik
For kart, se kontakt oss

Vi blogges

Opprinnelse til ordet sjark

En sjark er en liten motordrevet fiskebåt med styrehus.

Opprinnelsen til selve ordet sjark er høyst sannsynlig russisk.

I bruk nordpå

Resonnementet bak denne forklaringen er at ordet sjark tradisjonelt bare har vært brukt i Nord-Norge, og at det kom i bruk først innpå 1900-tallet.

Det hadde da i lange tider vært utstrakt handel i nord mellom russere og folk i Nord-Norge, gjerne kalt russehandel eller pomorhandel.

Og russere på besøk i Nord-Norge denne perioden har trolig beskrevet de små fiskebåtene de så med det russiske ordet for jordmorbåt eller legebåt; i uttalen (på russisk) noe i nærheten avsjark - som etterhvert ble adoptert av nordmennene som navnet på deres fiskebåter.

Småbåt med overbygg

Det var det lille overbygget akter på de norske fiskebåtene som fikk russerne til å trekke sammenligningen med legebåtene hjemme.

Småbåtene hjemme i Russland, som altså ble brukt i jordmor- og legetjeneste, hadde også et overbygg bak - til beskyttelse for pasienten.

Også de større nordlandsbåtene (vanlig fiskebåt med seil og årer i tiden før sjarken, som altså er en liten motorfiskebåt, kom i bruk) hadde overbygg bak.

 

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Svensk sjark i Karlskrona, Blekinge.Klinkerbygd sjark med masthus akter.

Sjark (gjennom russisk fra engelsk shark, «hai»^[1] ) er en type lett fiske- og transportbåt. De er som regel mellom 25 til 35 fot, og er enten en åpen båt eller konstruert med dekk. Lugaren er helt forut og den er sammenbygd med styrhuset. Motor ligger ca. midt i båten under styrhuset eller like attom dette. Sjarken har speil og mesan akter. Plassen mellom styrhuset og akterenden brukes til arbeid med fiskeredskap. Under fiske brukes sjarken i lokale kystfarvann, med plass til en enkelt fisker. Denne typen kystfiske er vanlig langs hele kysten, men det er flest kystfiskere med sjark i Nord-Norge.

En nyere hurtiggående type kalles snøggsjark(speedsjark).

Vi blogges

Tall ships – Rosendal

Jeg nevnte tidligere i aar at Rosendal er alternativ havn for Tall ships race i aar, og no er fleire av dei stolte skutene i fjorden, og et par av dei er innom Rosendal, kom dokk paa fjorden og hils dei staselige skutene folkens.

Fra Grenda

Skonnerten Jylland (Danmark, byggeår 1951, 34 meter lang) kom til Rosendal måndag morgon. Klokka 16.00 i dag er så vakre Lord Nelson (England, 1986, 55 m) venta. Tysdag føremiddag i 10-tida er det klart for Atyla (Nederland, 1984, 31 m). Like etter kjem den velkjente Christian Radich (Norge, 1937, 73 m). Det skipet skal liggja over til onsdag. Overnatta skal også Eendracht (Nederland, 1986, 59 m).
Siste nytt er at Tecla (Nederland, 1915, 28 m) kjem til bygda på onsdag. Skipet har fire kvinnheringar om bord.
Dette er dei skipa som så langt har meldt sin ankomst til Rosendal. Men det er svært sannsynleg at også fleire vil koma.

Fra Uskedal Utvikling

 

Fraa Kvardagsprat i Kvinnherad paa FB

Vi blogges

3 000 redningsoppdrag

3 000 redningsoppdrag på sjøen i sommer

Har reddet 13 liv så langt i år.

lørdag 18. juli 2015, kl.08:41

 

Så langt i sommer har Redningsselskapets redningsskøyter rykket ut på 3.000 oppdrag.
- Det er alt fra tau i motoren til alvorlige kollisjoner med båt, sier skipsfører Kai Jensen til TV 2.

Fulle artikkelen leser du i Dagbladet

http://www.dagbladet.no/2015/07/18/nyheter/fritid/bat/40209481/

Vi blogges

Valte Romsa og Osnes

Vindafjord kommune og Etne kommune i samarbeid med Grannar, har invitert innbyggjarar og lesarar til å vera med å stemma fram det mest attraktive friluftsområdet eller turmålet i distriktet. Bakgrunnen for den uhøgtidlege kåringa er eit utspel frå Klima og miljøminister Tine Sundgodt (H) i samband med at 2015 er Friluftslivet år, om slike avrøystingar i kvar kommune over heile landet

. Oppteljinga i den nettbaserte voteringa på grannar.no, viser knappe vinnarar både i Vindafjord og Etne kommune, og at svært mange forslag har blitt trekt fram som favorittar. Totalt 31 område har fått røyster i dei to kommunane.

 Øyperle og halvøy I Vindafjord var det kanskje naturleg å tru at Olalia, den «nye» turmagneten sommarstid, ville stikka av med sigeren. Det skjedde ikkje. Det var Rosaøyane, den idylldiske øyperla mellom Bjoa og Børkjenes, og båtfolket sitt paradis i det sørlege Sunnhordlandsbassenget som fekk flest røyster. Olalia kom tett etter, medan det ikkje var nokon klar tredjefavoritt. 16 område/turmål i Vindafjord blei føreslått. I Etne kommune stod slaget mellom Osnes (Olav Vik-området) ogPeparen like ved Skånevik sentrum. Også her var det siger med liten margin, medan Hamnaklubben, også det ved Skånevik, fylgde på ein klar tredjeplass

Osneshalvøya på sørsida av Etnefjorden, er lett tilgjengeleg og blir brukt av både store og små til arrangement, rekreasjon og friluftsliv. I Etne kommune kom det røyster på 15 ulike område/turmål.   Mange forslag Det var ordførarane Ole Johan Vierdal og Sigve Sørheim som opna avrøystinga gjennom lokalavisa for tre veker sidan, og hovudmålet har vore å få fokus på at det viktig å koma seg ut i naturen, samt få fram kor mange flotte og populære friluftsområde det er i dei to kommunane. At avstemminga var utan førehandsnominerte kandidatar, førte til at røystrene spreidde seg over mange område, som viser at det er flust med turmål å velja for den som vil ha frisk luft og mosjon, kombinert med ei flott naturoppleving.

Blant alle som har deltatt i avstemminga vil det bli trekt ut éin vinnar i kvar av dei to kommunane, som vil få ein premie som inneber ei overrasking ute i naturen. Her fylgjer ein uprioritert oversikt over alle område som har fått røyster:

Vi blogges

Skifte impeller - innenbords

Den beskjedne gummiskovlen gjør ikke mye av seg, – før den er gåen. Da går motoren varm, alle alarmer hyler og en ny impeller må på plass. Lær deg dette. Denne saken er utløst av to faktorer: 1) det faktum at redningsskøytene årlig må assistere mange båter med defekt impeller og 2) at det er kommet et smart verktøy på markedet til å fjerne den gamle impelleren. Det er dessverre mange sjøvannspumper med impellerhus som har fått skader etter brutale inngrep med tenger, skrutrekkere og annen uegnet redskap. Hvor ofte? Hvor ofte en impeller skal skiftes, varierer veldig mellom motormerkene. Mellom to og fire år er det vanlige. Følg disse intervallene, så får du sjelden overraskelser underveis. Ta en titt i brukermanualen og sjekk.

Det kan ofte være enklest å ta av hele sjøvannspumpa og skifte impelleren på arbeidsbenken/kjøkkenbenken. Men for treningens skyld, og i tilfelle du må skifte underveis, kan det være greit å skifte med sjøvannspumpa på plass. Sjekke? Hvis du vil være helt sikker, så ta en sjekk i sjøvannshuset hver høst eller vår.

Verktøyet ”Mc Peller” har nå fått fast plass i verktøykassa om bord. Ikke minst fordi man nå kan ta ut impelleren og sjekke, uten at den blir skadet. De to gripeklørne skal ta tak i gummien i selve «navet» på impelleren, følgelig kan du ta den ut og inspisere den uten at den blir skadet. En skade på «vingene» kan bety nedsatt kjøling. Da er det bare å skifte. Det samme gjelder hvis gummien på noen måte er sprukket eller virker morken. Uansett: Er du i tvil, så skift, og for ordens skyld: Ha ALLTID en reserve om bord. Verktøyet «Mc Peller» finner du på

www.mortensen-technics.no/index.php?p=1_6_Produkter

 

Hvordan finner du impelleren

Hvordan bytte impeller

 

Vi blogges

Friluftsbad i Soeral parken ?

Gretha Roed starta ein diskusjon i FB gruppa “Kvardagsprat i Kvinnherad” om dette.

“Friluftsbad i Søralparken? Ideen har vore lufta før, men har stranda. Forslag til korleis ein kan få dette til?”

https://m.facebook.com/groups/209157852451728?view=permalink&id=1010116115689227&ref=m_notif&notif_t=group_comment_reply

Årdal kommune, med knapt 5 500 innbyggjarar, har 2 friluftsbad, heilt tilbake frå 60-talet! Begge friluftsbada held ein temperatur på ca. 28 grader og er oppvarma med spillvarme frå Hydro Aluminium as. Dei er opne heile sommaren”

Diskusjonen gaar hoeylyttt, og inntil idag Torsdag morgen hadde innlegget samla 230 likes.  For meg sjoel maa eg bare sei, dette er ein knallide, og hadde blitt ein kjempeattraksjon.  Til og med baathavna hadde faatt enorm glede av dette, tenk baat turistarane der far kan gaa og spela golf, ungane gaar i friluftsbadet, mens mor gaar og shoppar paa senteret.  Baatlaget burde faktisk involvera seg i dette synst jeg.  Med spillvarme fra Hydro ville dette blitt ei grullgruve.  Man kunne jo eventuelt tatt ein symbolsk inngangspris til badet, som derved kunne blitt sjoelfinansiert paa drift ?

Ka meine du ?

Vi blogges

Verdens beste baatmotor ?

Sabb motor

Damsgård Motorfabrikk vart stifta den 30. april 1925, av brørne Håkon og Alf Søyland, saman med Harald Svendsen. Frå starten og fram til 1929 heldt dei til i ei sjøbu i Damsgårdsveien, i Laksevåg ved Bergen.

Prototype, har bak seg mange sesongar i Lofoten, SABB Diesel. Denne motoren står på Norsk traktor og motormuseum påStokke.

Historie

Den fyrste motoren, modell A, var ein 3 hk oppfyringsmotor, mynta på små fiskebåtar. Dette motoren synte seg vera driftssikker og vart produsert heilt fram til 1962. Den neste motoren kom på marknaden i 1927 og var ein 5-7 hk glødehovudmotor. Han hadde underdimensjonert veivaksel, noko som førte til ein rekkje havari og reklamasjonssaker. Det kom difor ei forbetra utgåve, som vart kalla type C 5-9 hk , som òg var i produksjon i 38 år. Motorane vart marknadsførte under merkenamnet Sabb. I 1936 vart det innført ein ny motor, type B, på 4-5 hk. På 1940-tallet kom to totakts dieselmotorar på markedet, type E og F, med effekt på 4 respektivt 5 hk. Men berre nokre få av desse vart produserte før Sabb gjekk attende til glødehodemotorar.

Fyrst på 1950-tallet kom Sabb type D, på 6-12 hk, som var i produksjon til midt på 60-talet. I 1955 kom ein firetakts dieselmotor, type G, på markedet. Han ytte 8 hk ved 1500 rpm. Seinare vart turtallet auka til 1800 rpm og effekten auka til 10 hk. Det vart produsert rundt 70.000 av denne typen fram til 2000-tallet. Ein tosylindra versjonen, kalla 2G, på 16-22 hk vart òg populær. To litt mindre firetakts dieselmotorar, type H og 2H, som kom på 1970-tallet hadde ei effekt på 6-8 respektivt 18 hk. Den siste og største motoren frå Sabb var type 2J. Han hadde direkteinsprøyting og ytte 30 hk.

I 1971 vart føretaket gjort om til aksjeselskap og fekk namnet Sabb Motor AS.

Spoersmal om Sabb motor og vedlikehold ? Sjekk linken under

http://www.frydenbosabb.no/index.php?mapping=48

Deler og kataloger, samt manualer, sjekk foelgende link

http://nettbutikk.sabb.no/Kundestotte/Fremdriftsmotorer/SABB/default.aspx

Vi blogges

Saa enkelt kan det gjoeres

Over tre millioner har sett denne fortøyningen

AV-OG-TIL sin kampanjevideo for alkovett går verden rundt.

- Promille gjør ikke forskjell på amatør og sjøulk. Alle blir dårligere båtførere med promille. Godt sjøvett og godt alkovett henger sammen.

Det sier Kari Randen, daglig leder i  AV-OG-TIL ifølge organisasjonens nettside.

Den 22. juni ble videoen den nå sagnomsuste lastet opp på Youtube. Telleverket på den engelske versjonen bikket nylig tre milloner visninger.

Vi blogges

Opprinnelse til ordet “Snekke”

Her paa Vestlandet er vel det vanlige aa kalle en saktegaaende fritidsbaat med overbygg snekke.  Men ordet stammer fra langt tilbake i norroen og russisk tid.  Paa soerlandet og andre steder i Norge er sjekte mer vanlig,

Snekke (snekkja) – fra Wikipedai

Snekkene var en type langskip som ble brukt både i strid og på reiser. Det ser ut til at snekkene hadde mer karakter av passasjerskip enn å være krigsskip. Muligens hadde de stavner av mer moderat høyde. Snekkene ser ut til å ha vært utbredt både i Skandinavia og videre rundt Østersjøen. Snorre bruker bl.a. begrepet "vendelsnekke" i en av sine sagaer.
Olav Tryggvasons "Tranen" var iflg. Snorre en snekke, men kong Olav lot seg imponere mer da han fikk se den håløygske bussen "Ormen Skamme"

Navnet sjekte kommer av nederlandsk schjacht, og var vanlig på Sørlandet hvor kystkulturen og sjømenn var sterkt påvirket av Nederland fra 1500-tallet. Navnet som en betegnelse på en bruksbåt bygd for årer og/eller seil er et lokalt begrep om en felles båttype fra Vest-Agder tilØstfold langs Skagerrakkysten som på Telemarkkysten kalles «kogg» og i området omkringOslofjorden har man betegnelsen snekke. Den klassiske motorsjekta i tre på Sørlandet er 21 eller 23 fot lang og har halvdekkende overbygg og kalesje.

Navnet snekke kommer av russisk snjeka eller snjaka, og var en vanlig båtform blant russerne og Kola-nordmennene i nord, samt i hele Skandinavia og Østersjøen siden vikingtiden. Navnet har vært brukt på Østlandet og spesielt i Oslofjorden i lange tider. Dette navnet hadde blitt et fellesbegrep for fritidsbåt utover landet i løpet av 1900-tallet først og fremst med motorsnekka som hadde blitt Norges folkebåt gjennom 50-60 år. Dermed hadde navnet blitt felles betegnelse av denne båttypen fremfor sjekte i det norske språket.

Ordet «kogg» kommer fra det tyske begrepet Kogge, som betegner et rundspantet lasteskip, vanlig i Hansatiden. I Grenlandsområdet brukes kogg som synonym for Snekke eller Sjekte, dette distriktet går østover til Hummerbakken på Brunlanes, og sørover til Portør. Kogg betegner ikke noen spesiell form for snekke/sjekte, det er kun lokal dialekt.

Sørlandssjekta skal være bygget i tre, og det er nok denne folk flest forbinder med ordet snekke eller sjekte.

Uuttrykket snekke er egentlig en tusen år gammel definisjon på sjøfarende farkoster som er spissgattet i begge ender, og som er klinkbygget, gjerne brukt i krigersk sammenheng. I middelalderen var dette langskip med gode sjøegenskaper, men som også skulle være lette nok til å kunne dras over land. Navnet kommer visst fra det russiske ordet snekja eller snakja.

Etter hvert ble snekkene motoriserte, og kunne dermed være høyere og tyngre. Det begynner også å bli noen tiår siden plastsnekker ble introdusert, og det blir derfor vanskelig å opprettholde definisjonskravet om klinkbygg av tre. Da sitter vi dermed igjen med en ganske så vid definisjon. På Sørlandet kalles snekka for sjekte, og Sørlandssjekta skal være bygget i tre, og det er nok denne folk flest forbinder med ordet snekke eller sjekte.

 

Vi blogges

Den store reke og krabbefesten - Saeboevikfestivalen

Festivalene staar i koe om sommaren her i Sunnhordland, no er det snart tid for Saeboevik festivalen og den store krabbe og rekefesten, og hvor er jeg ?  Paa jobb selvfoelgelig.

 

Vi bloggas

Fleire omkom

Dyster statistikk for første halvår.

 

14 menneske omkom i fritidsbåtulykker i første halvår 2015. Det er ein auke på tre i forhold til same periode i fjor, viser statistikk frå Sjøfartsdirektoratet.

Med unntak av ein oppgang i 2013, har talet omkomne i fritidsbåtulykker gått ned frå 36 i 2010 til 28 i 2014. Nå viser tal for første halvår i år ein oppgang.

— Det er alltid grunn til bekymring når ulykkestala stig, men me håper dette ikkje påverkar den positive utviklinga me har hatt på årsbasis dei seinare åra, seier sjøfartsdirektør Olav Akselsen.

Han viser til at påbodet om å bruka flytevest i fart for alle om bord på båtar under åtte meter, blei innført av Stortinget 1. mai i år, og håper at dette vil bidra til redusert risiko for dødsfall i sommar.

Vaer forsiktig

Vi blogges

Blå brennmaneter inntar norskekysten

Havforskningsinstituttet vet ikke hvorfor det er så mange blå brennmaneter i Norge i år.

 

Den har brennende tentakler og må ikke forveksles med en vanlig glassmanet.

I år har Havforskningsinstituttet fått uvanlig mange meldinger om blå brennmaneter i Norge.

– Jeg kan ikke huske at vi har fått så mange meldinger tidligere, sier marinbiolog Jan Helge Fosså ved havforskningsinstituttet.

Bildet ovenfor er tatt i Havstensund i Sverige, men manetene sprer seg til Norge.

Foreløpig har Havforskningsinstituttet for det meste fått meldinger fra Sørlandet. Forrige uke fikk de høre om blå maneter ved Karmøy. Men han regner med at de skal spre seg oppover langs kysten.

- Vi forventer at en del av disse om tid og stunder vil komme med kyststrømmene opp til våre områder, sier Fosså, som holder til i Bergen

 

les hele artikkelen her

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Rekordmange-bla-brennmaneter-inntar-norskekysten-8090126.html

 

Vi blogges

Traadloes doedmannsknapp

Det startet som en god tanke i en studentbedrift. Nå er den satt i produksjon, den trådløse dødmansknappen som utløser seg selv når føreren faller i vannet.

Moderne trådløs teknologi
-Det er gjort bruk av moderne trådløs teknologi og avanserte norskutviklede trådløse mikrokontrollere fra Texas Instruments, sier daglig leder Christian Frost Røine til Båtmagasinet.  De fikk med seg Niclas Norin på softwaresiden og Kristian Kløften på design og som bindeledd til Eker Design. Bård Ekers team fikk tidlig sans for produktet og ble både sparringpartnere, designere og har bidratt til å få produktet i serieproduksjon. På investorsiden fikk de med seg Block Wathne-veteranen Lars Nilsen.
Et lite armbånd
Det trådløse systemet består av to enheter, én som skal monteres fast i konsollen på båten sammen med en antenne. Den andre delen er en bitteliten, 10 grams MOB-enhet (mann over bord). Den er så liten at den av praktiske grunner er plassert i et armbånd.
Det er først når enheten kommer i kontakt med vann at den aktiverer MOB-modus og stopper motoren etter bare ett sekund. 6 sekunder senere aktiveres en automatisk overstyringsmodus. Nå kan passasjerer aktivt starte motoren igjen. Dermed kan personen i vannet reddes opp igjen.
God ide, synest jeg

Vi blogges

Kryssende boelger

Vet du hva dette er, laer mer !  Jeg har tidligere hatt et innlegg om boelgevarsel og hvor du finner dette, naa kan du ogsaa faa varsel om kryssende boelger paa dette nettstedet.

Kryssende bølger er et fenomen som oppstår når bølger endrer retning på en slik måte at bølgene krysser hverandre. Fenomenet oppstår oftest i le av grunner, som fungerer som en linse for bølgeenergien. Variasjon i strøm kan også forårsake kryssende sjø, men kalles da ofte strømsjø.

Typisk for kryssende bølger er at steilheten øker, bølgene blir høyere og ofte pyramideformet. De vil også komme fra en annen retning enn hovedretningen og kan av den grunn komme overraskende på et uforberedt mannskap. 

I lett og moderat bølgehøyde bør fartøy som navigerer i områder med kryssende bølger, bruke gode sjøkart, holde god utkikk og eventuelt gå med redusert fart. Kryssende bølger kan forårsake skade på selv større fartøy og føre til unødig ubehag hos passasjerer og mannskap.

Det er en rekke strekninger langs norskekysten der slike kryssende bølger kan være farlig og som BarentsWatch har utarbeidet varsel for. Spesielt fra Møre og Romsdal og nordover er det mange steder, men også på Vestlandet fra Boknafjorden til Haugesund er det enkelte strekninger det utarbeides bølgevarsel for

f.eks

https://www.barentswatch.no/bolgevarsel/?utm_source=Kontakter+nyhetsbrev&utm_campaign=8b0e2c29db-Nyhetsbrev_juni_20156_12_2015&utm_medium=email&utm_term=0_4d5c3ec7af-8b0e2c29db-4395589#sletta20142x/1

saa vaer obs

Vi blogges

Tysnesfest 2015

Ellers er det verdt aa minne om Tysnes fest, som er vel i gang,  Det starta onsdagen, her er programmet for resten av festen.  Skulle gjerne vaert der, men jobb kommer foerst. Er jo bare noen timer fra Husnes med baat dette.

TORSDAG 9. JULI:
09.00 - 12.00 Festivalfrukost. Bermudateltet.
10.30 God Morgon Tysnesfest – Frukostshow med Anders og Kåre!
11.00 Hans-Wilhelm Steinfeld – «Hvorfor vi fikk en ny kald krig»
10.00 - 19.00 Internasjonal matmarknad. Våge sentrum
11.30 Guida tur frå Solheimsdalen til Såto i samband med Lars Vaular konsert. Solheimsdalen Buss frå Våge kai og TF Camp, sjå rutetabel
l11.00 Babysonggudsteneste med Marit I. Espedalen. Uggdal Kyrkje11.00 Tysnesfest open – Golfturnering over 18 hull. For info og påmelding: tysnesgolf.no Dalen Golf
12.00 - 22.00 Unike opplevingar – Sjå eige program side 9 Haaheim gaard
12.00 - 17.00 Eventyrlege dokker. Dokkegalleriet 15 år. Breidablikk v/Tysnes kyrkje
12.00 - 18.00 Kunst, kultur og ei gamal krambu. Sjå eige program side 8. Årbakka Handelsstad
14.00 Lars Vaular «rett opp og ned» - Intimkonsert 753 meter over fjorden. Tysnessåto
14.30-19.00 M/S Midthordland går i rute frå Bergen Lufthavn Flesland
15.00 Ølsmaking i Sjøhuset. (18 årsgrense). Mandelhuset
15.00 Spørjetevling – i eit rolig tempo. Bermudateltet
17.00 Ausekarane – Me veit kor du bur!! – (NB: Ikkje dekka av festivalpass). Bermudateltet
17.00 Pit-stop – Gratis kaffi og vaflar, eit varmt vitnemål, tid for samtale om viktige spørsmål. Tysnes BedehusELEKTRIKAREN PÅ TYSNES
17.30 Sigurd Sele – Intimkonsert. Galleri Elisabeth G
18.00 - 00.30 Konsertar på Gjerstad konsertarena.
Daniel Kvammen, Maria Mena, Bjørn Eidsvåg, Lars Vaular, DDE
24.00 Etterfest på Mandelhuset AS Restaurant - Pub – Selskapslokale

FREDAG 10. JULI:
09.00 - 12.00 Festivalfrukost. Bermudateltet.
10.30. God Morgon Tysnesfest – Frukostshow med Anders og Kåre!
11.00 Oddgeir Bruaset. «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu»
10.00 - 19.00 Internasjonal matmarknad. Våge sentrum
11.00 Marknadsdag! Ein pulserande atmosfære med stand, boder og underhaldning i eit yrande folkeliv!
12.00 «Stor piratfest» Piratcamp med sjørøvarshow, ansiktsmåling og skattejakt. Våge Hamn
12.00 - 20.00 Unike opplevingar - Sjå eige program side 9 Haaheim gaard
12.00 - 17.00 Kulturløo på Drange. Omvisning i ei unik gardssamling
12.00 - 17.00 Eventyrlege dokker. Dokkegalleriet 15 år. Breidablikk v/Tysnes kyrkje
12.00 - 18.00 Kunst, kultur og ei gamal krambu – Sjå eige program side 8. Årbakka Handelsstad
13.30 Guida tur til «Uren luren» Buss frå Våge til Vattedal
13.0013.30 Tysnesfest’ sterkaste. Pir’n scene
15.00 Tysnesfest GrandPrix! – Kassabilløp. Våge v/festivalkontoret. Førehandpåmelding, sjå www.tysnesfest.no
15.00 Vinsmaking i Sjøhuset. Mandelhuset
17.00 Ausekarane – Me veit kor du bur!! – (NB: Ikkje dekka av festivalpass). Bermudateltet
17.00 Rune Alver – i Dovregubbens stove. Lundehagen
17.00 Bluescruise i skjergarden med M/S Midthordland – Daniel Eriksen feat Stig Sjøstrøm. Våge hamn
17.00 Pit-stop – Gratis kaffi og vaflar, eit varmt vitnemål, tid for samtale om viktige spørsmål. Tysnes Bedehus
18.00 - 01.30 Konsertar på Gjerstad konsertarena. Hvitmalt gjerde, D`Accord, Bertine Zetlitz, Tom Jones, Highasakite, Åge Aleksandersen og Sambandet

LAURDAG 11. JULI:
09.00 - 12.00 Festivalfrukost. Bermudateltet.
10.30 God Morgon Tysnesfest – Frukostshow med Anders og Kåre! Gjest: Lothepus og Levemann’ Joar. '
11.00 Utdeling av Tysnes Sparebank sitt talentstipend
10.00 - 19.00 Internasjonal matmarknad. Våge sentrum
11.00 Marknadsdag! Ein pulserande atmosfære med stand, boder og underhaldning. Våge i eit yrande folkeliv!
11.00 S/S Shtandart kjem til Våge Hamn
12.00 - 17.00 Helikopterturar med Nord Helikopter. Vee flyplass
12.00 Egners kabaret – Barneteater. Pir’n scene
12.00 - 15.00 VilVite på hjul v/Bok og fritid
12.00 - 17.00 Eventyrlege dokker. Dokkegalleriet 15 år. Breidablikk v/Tysnes kyrkje
12.00 - 22.00 Unike opplevingar – Sjå eige program side 9. Haaheim gaard
12.00 - 21.00 Kunst, kultur og ei gamal krambu. Sjå eige program side 8. Årbakka Handelsstad
13.00 og 15.00 Sjørøvarshow om bord på S/S Shtandart. Gullgalne Gruella og jakta på piratmatros Ekle-Leif. Våge kai
13.00 Cruise i skjergarden med D/S Stord. Våge hamn
13.00 Ta Sjansen. Våge kai
14.00 og 16.30 Blues i skjergården – cruise med M/S Midthordaland med Big Men Blues Band spelar. Våge kai
14.00 Vin og Vinyl, med Ralph Myerz. Bermudateltet
15.00 Marcus og Martinus - Konsert. Pir’n scene
16.30 Lothepus – Konsert. (NB: Ikkje dekka av festivalpasset) Bermudateltet
17.00 Pit-stop – Gratis kaffi og vaflar, eit varmt vitnemål, tid for samtale om viktige spørsmål. Tysnes Bedehus
18.00 - 20.00 Seiltreningstur med SS Shtandart. Våge kai
18.00 - 01.30 Konsertar på Gjerstad konsertarena
Fay Wildhagen, Carola, Matoma, Briskeby, OnklP & De Fjerne Slektningene, Ralph Myerz & The Jack Herren Band

SØNDAG 12. JULI:
10.00 - 12.00 Festivalfrukost. Bermudateltet.
11.00 God Morgon Tysnesfest – Frukostshow med Anders og Kåre! 11.30 Artist, tryggleikssjefen og frivillig oppsumerar festivalen
10.00 - 19.00 Internasjonal matmarknad. Våge sentrum
12.00 - 17.00 Eventyrlege dokker. Dokkegalleriet 15 år. Breidablikk v/Tysnes kyrkje
12.00 - 17.00 Kunst, kultur og ei gamal krambu – Sjå eige program side 8. Årbakka Handelsstad
12.00 - 19.00 Unike opplevingar - Sjå eige program side 9. Haaheim gaard
12.15 Dagen-derpå gudsteneste – med Marit I. Espedalen Alverflaten jazzband deltek. Bermudateltet
14.00 Ida Jenshus – konsert for bebuarar og særleg inviterte. Tysnes sjukeheim
14.00 Guida busstur frå Våge til Kulturløo på Drange. Vidare til konsert i Onarheim kyrkje. Avgang Våge kai. Guide Olav Skjellevik. Retur etter kyrkjekonsert
17:00 Ida Jenshus – konsert. Onarheim kyrkje

GOD FEST, Vi blogges

Bloggen tilbake - Maakejager

Etter 3 ukers ferie i Thailand er endelig bloggforfattteren tilbake paa jobb.  Jeg er i Mexico gulfen og har endelig tid til aa foelge opp bloggen igjen.  Jeg var ute og fiska en liten tur etter jeg kom hjem fra Thailand, fikk godt med fisk ogsaa.  men irriterte meg som vanlig groenn over naergaaende maaker, som til og med satte seg paa kalesjen og paa hekken av baaten naar jeg sloeyde fisk.  Rett ved siden av meg faktisk.  Jeg hater inderlig denne fuglen, og det tror jeg det er flere sjoefolk som gjoer.  Det finst utallige historier om maaker som baade hakker ut oeyne og annet av skipsbrudne sjoefolk, saa denne er ikke populaer.

I den forbindelse fant jeg denne annonsen, det er hos http://www.westsystem.no/p/6124/gullsweep-gs-1-maakejager

Jeg vet det finnes andre typer og modeller ogsaa, noen som har erfaringer med noen av disse, og kan gi et tips om hva jeg kan montere enkelt og greit paa baaten ?

Ellers har det visst ikke vaert mye sommer hjemme enda, haaper det kommer.  Men det var no fint i helga daa, naar Skaanevik Bluesfestival var.  Hadde jeg hatt noen dager til hjemme, hadde jeg nok reist over.  Men men, jobben kommer foerst !

Vi blogges