Bavian Nautic–Båtførerkurs

Bare klikk på Påmeldingsknappen, få plasser igjen

Vi blogges

Kalesjen–slik tar du vare på den

En ny kalesje er en stor investering. Hvert år du forlenger levetiden betyr penger spart. Men det er flere gode grunner til å ta vare på kalesjen. Det er ikke særlig hyggelig om den lekker, eller om glidelåsene er kranglete. Det er heller ikke noe særlig om vinduene er grå og vanskelig å se gjennom. En skitten kalesje på en ellers velstelt båt ser ikke bra ut. Det er som å gå i selskap nystriglet, men med fettflekker på dressjakken.

Det finnes et helt hav av produkter for stell av kalesje. Det kan godt være at det finnes fabrikater som er like god, eller bedre, enn dem vi har nevnt. Prøv deg gjerne frem for å finne de produktene som passer deg best. Mange av tipsene kan også brukes til andre tekstiler – enten det er trekk til styrekonsoll, biminitopper eller sjøklær

Hele artikkelen finner du her :

http://www.batmagasinet.no/bladarkivet/slik-tar-du-vare-p%C3%A5-kalesjen-tett-i-toppen

Vi blogges

TEST AV FLYTEVESTER

 

Denne testen omfatter tradisjonelle flytevester som er beregnet på generelt friluftsliv.

Vi har kun tatt inn flytevester med 50 Newton flyteevne og som er CE-sertifisert etter EN 393, noe som betyr at de ikke betegnes som redningsvester.

Slike vester er beregnet på bruk i rolige farvann, at brukeren skal være svømmedyktig og at en har andre i nærheten som kan hjelpe om en f.eks. faller bevisstløs ut i vannet.

Vestene gir en loddrett flytestilling i vannet, og fungerer altså ikke på samme måte som en redningsvest, som snur brukeren på ryggen.

Beste til aktiv bruk: Regatta Action Explorer

• Beste til fisketuren: Fladen Flytevest 833 RT
• Beste allroundvest: Helly Hansen Sport Comfort

Den fulle artikkelen kan du lese her

http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article595852.ece

Vi blogges

Båtpleie og voks

Hele denne testen kan du lese her 

  http://www.vg.no/forbruker/bil-baat-og-motor/baat/test-her-er-de-beste-baatpleiemidlene/a/10085259/

 VASKEMIDDELVINNER:
Hvis vi skal peke ut en vinner må det være Watski Super Cleaner, som er veldig effektiv på det meste.

Prisene på vaskemidler varierer fra 35 til 480 kroner. Billigst er Biltema og dyrest er Poly-Prep. Watski, som kommer best ut, koster 159 kroner.

POLERINGSVINNER:
Hvis vi skal utpeke en vinner blir det Meguire's Marine RV Cleaner Wax one step - man kjenner at den funker og ser det på resultatet. Mens Selaclean båtpolish kommer på en sterk annenplass sammen med Jotun Shiny.

Vi blogges

Vestkystparken

I kartet under finner du friluftsområder fra Ånasira til Fensfjorden. Klikk på de enkelte områdesymbolene i kartet og følg koblingen videre til Friluftsrådene.

Hos det enkelte friluftsråd kan du finne informasjon om uthavner, badeplasser, ankringsplasser, kyststier og områder for telting og padling med kano og havkajakk

Du kan zooma inn og ut paa kartet med musa.  Klikk paa markoeren for aa finne mer informasjon om den aktuelle staden 

 

Vestkystparken er Vestlandets ”skjærgårdspark”, opprettet i 1997. Innenfor Vestkystparken fra Egersund i syd til Fensfjorden i nord, tilbyr Friluftsrådene mer enn 300 friluftslivsområder, uthavner, fortøyningsplasser, teltplasser og badeplasser. Her er noe for enhver smak, enten du kommer med egen båt, kajakk eller bil.

 

Vi blogges

Test av oljer

Dette gjelder ikke bare for de som har trebåt, men også dem med plastbåt.  Det er ofte mange treverks detailjer som må gåes over.  Jeg har alltid sverget til Benar olje, og var glad når jeg ser den kommer ut som en av vinnern, det viser i alle fall at jeg ikke har tatt feil
Owatrol, Epifanes og Benar til topps
Testteam: Gerrit van den Kommer og Jan Fraterman
Oversettelse: Gunnar Kagge

Hvor bra holder treoljer og oljelakk? Det hollandske båtbladet Waterkampioen har testet ti systemer på forskjellig treslag både i salt- og ferskvann et år uten å røre prøvene. Bare et par oljelakker og kombinasjonssystemer holder mål. Norske Owatrol og Benar gikk til topps sammen med hollandske Epifanes!
Få tresorter, med unntak av teak, iroko og red cedar, kan utsettes for vær og vind uten beskyttelse av maling eller lakk. Bestemmer du deg for en blank overflate, kan du velge mellom mange produkter, fra den klassiske linoljen til tokomponent lakker og epoksy-produkter, og alt som ligger i mellom. I denne testen har vi sett hvor lenge treoljer og oljelakker kan beskytte treverk.
Utvalget av alternativer til "vanlig" lakk er blitt mye større siden den forrige testen vår som Båtmagasinet presenterte i nr. 4/1989. Da testet vi fem oljer. Nå har vi gjennomført to tester på syv vanlige tresorter med ti forskjellige treoljer og oljelakker. Prøvene har stått ute i elleve måneder. Et sett sto på kranen til båtklubben Doeshaven i Leiderdorp, det andre på taket til yatch-klubben i Scheveningen helt ute ved kysten. På den måten håpet vi også å finne eventuelle forskjeller på ferskt og salt vann. Tresortene er vanlige i båtbygging: teak, iroko, sipo mahogni, europeisk eik, ask, oregon pine og vann-og kokefast kryssfiner.
Alternativer til lakk
På jakt etter en pen og vedlikeholdsvennlig beskyttelse må du bestemme deg for om du vil bruke lakk, olje eller en blanding. Lakk garanterer deg en varm og dyp glans, hvor strukturen i treverket virkelig kommer til sin rett. Men vedlikeholdet er temmelig slitsomt, selv om det selvsagt kommer an på hvor og hvordan båten brukes, samt hvilken type lakk du har valgt. Skader må behandles meget raskt, for ikke å gi mer varige skader. Skal du dessuten beholde den blanke overflaten, må du pusse ned litt og legge på ny lakk annet hvert år, eller kanskje hvert år. På den måten kan en god lakk holde treverket pent i ti år. Men da må alle lag pusses vekk og du må begynne helt på nytt igjen.
Et av alternativene er å velge en blank overflate uten å måtte bygge opp så mange lag. For enkelthets skyld kaller vi disse løsningene for oljelakker. Det viktigste kjennemerket er at de er mer fleksible enn lakk, de trekker helt eller delvis inn i treverket og beskyttelsen går dypt. Det finnes også løsninger som både impregnerer og gir lagoppbyging. Et eksempel på dette er kombinasjonen av D1/D2-oljer fra Owatrol. På jakten etter så vedlikeholdsfrie varianter som mulig har malingfabrikantene utviklet oljelakker, der det samme produktet både skal impregnere og gi lagoppbygging.
Testresultat
Før vi kommer inn på testresultatene, vil vi ta opp den ganske forvirrende ordbruken fra fabrikantenes side. En snakker om hardtreolje, den andre om oljelakk, så kommer en tredjemann med sin "helblank behandling for tropiske tresorter", siste mann snakker bare om "finish". Egentlig dreier det seg ikke om olje i vanlig forstand hos noen av dem. Stort sett dreier det seg om en kombinasjon av fenol eller alkyd og olje. Derfor synes vi at "oljelakk" er en grei benevnelse på produktene som både impregnerer og gir lagoppbygging. På denne måten skiller oljelakkene seg fra vanlig olje, som bare trenger inn i treverket.
Vurderingen av testresultatene bygger på prøvenes overflate. Etter vår menining er det den mest praktiske testen. Videre sier vi noe i testen om hvor mange lag som må til og om det er nødvendig å pusse mellom lagene. Hvor mye arbeid det er med de forskjellige typene, kan være viktig når du skal velge.
Oljelakkene, spesielt Epifanes Hardhoutolie, som på norsk har fått navnet Epifanes Teaklakk og Benar UVR, kom best ut, sammen med Owatrol D1/D2. Med disse produktene kan teak, iroko, sipo mahogni og kryssfiner stå elleve måneder uten å ta nevneverdig skade. En vanskelig tresort som ask fant vi ikke noe produkt som beskytter i et helt år. Internationals oljelakk virker tilfredsstillende på iroko, men ble slitt på andre tresorter. Hempel-systemet med kombinasjonen av Teak Sealer og Teak Finish var bare tilfredsstillende på finer i ferskvann. Alle tresortene som ble behandlet med VC-Classic Saturation Varnish, var tydelig værbitt.
De prøvene som var satt inn med produkter som bare impregnerer uten å bygge opp beskyttende lag, var sterkt skadet, eller helt ødelagt. Den som velger disse systemene, må regne med å legge på nye strøk flere ganger i året.
Tykke lag eller impregnering
I denne testen har vi sett på fire moderne varianter av oljer, i tillegg til oljelakkene. Når man ser på resultatene, kan man spørre seg hvorfor noen velger disse produktene. Folkene fra Owatrol sier det slik: "D1-oljen trenger ned i treverkets porer til de naturlig tilstedeværende oljene, der driver den bort fuktighet og luft og beskytter treverket mot angrep. På denne måten "ofrer" oljen seg og må etterhvert ha påfyll. Eller den må dekkes av et beskyttende lag D2-olje. Maling eller god lakk kan også brukes på toppen."
Vi spurte båt-eksperten Alex Broekaart om han på grunnlag av snittprøver kunne bedømme hvor dypt inn oljen trengte. Uten svært avanserte prøver viste det seg å være nesten umulig. Like under overflaten kan man se oljen, men for å undersøke lenger inn, er det nødvendig med avanserte mikroskopundersøkelser.
Måling av tykkelsen på oljelakkenes lag kan indirekte si noe om hvor godt de impregnerer. Det viste seg at Teaklakken fra Epifanes ga et 80 mikromillimeters lag på teak, mens det ble 120 på finer. "Antagelig er porene i det tynne finerlaget allerede fullt av lim, som hindrer lakken i å trenge dypere inn," tror Alex Broekaart. "På den måten blir det liggende mer lakk på overflaten når det smøres på like mange lag." For alle løsningene gjelder det at beskyttelsen øker med lagets tykkelse. I hvertfall til en hviss grad. Det kan også sies slik: Et for tynt lag er ødeleggende for treverket. Det forklarer i hvertfall hvorfor ikke en eneste av de tynne oljene i testen holder treverket pent hele sesongen.
Oljelakk - lakk
Er oljelakk den ideelle løsningen? En tilfeldighet hjalp oss å finne svaret. På en av mahogniplankene viste det seg nemlig at det var skader. Skadene oppsto sannsynligvis da treet ble felt, de gikk på tvers av strukturen i treet. For trebåtfolk er dette et kjent og fryktet fenomen, for det er vanskelig å oppdage skadene før treet er behandlet. Men da ser man det raskt. Vi oppdaget det da de forskjellige produktene var påført etter bruksanvisningen. Den mahognibiten med Internationals treolje som sto i Scheveningen, hadde fått hvite flekker (fuktinntrengning) rundt en av skadene, på den andre prøven var overflaten bra.
Reaksjoner fra leserne har tidligere gjort det klart at flere har liknende erfaring med oljelakker. Tydeligvis har ikke oljelakkene klart å eliminere faren for blærer og hvite flekker. Det ville kanskje være for mye forlangt. Alle skader må repareres så raskt som mulig, før vannet rekker å trenge inn. Denne erfaringen resulterte i at vi tok kontakt med malingfabrikkene for å få vite forskjellen på oljelakk og lakk. Det går ikke an å trekke en klar grense mellom de to, det er mer et spørsmål om sammenstilling og egenskaper. Fordelen med oljelakk er først og fremst større fleksibilitet og bedre impregneringsevne. Dessverre gir ikke testen svar på om disse egenskapene gir oljelakk bedre varighet enn lakk.
Men en ting er helt klart etter denne testen. Skal du bevare treverket med en impregnerende olje, må det være i kombinasjon med et produkt som gir beskyttende lag. Derfor er vi tiltalt av filosofien bak oljelakkene, både impregnering og lagoppbygging i ett og samme produkt som også er lett å smøre på. Dessverre går ikke begge egenskapene hånd i hånd med den varige beskyttelsen de fleste ønsker. Kanskje har vi fortsatt noe å lære fra eierne av gamle praktbåter. I de kretsene hører du fortsatt at best resultat får du etter grundig impregnering med olje, og så mange lag lakk på toppen.
Burgess Woodsealer
Etter elleve måneder ved ferskvann, er hele overflaten merket av været. Hadde det ikke vært for pigmentet i Burgess Woodsealer, ville det neppe vært noen forskjell fra ubehandlet tre.
Etter elleve måneder ved saltvann, må man se på de minst porøse stedene av veden for fortsatt å finne rester, ellers er alt borte.
Woodsealer er et lysebrunt trebeskyttelsesmiddel med pigmenttilsetning og det eneste vannbaserte middelet i testen. Fabrikken anbefaler at det legges tre strøk, vått i vått. Vi fulgte rådet på prøve-plankene. Bruksanvisningen sier at impregneringen blir enda bedre om Woodsealer tynnes ut med 50% vann. Burgess Woodsealer kan dekkes med Topgloss, en blank lakk fra samme fabrikk, eller med maling. Vi har ikke prøvd kombinasjonen Woodsealer og Topgloss.
VC-Classic Saturation Varnish
Etter elleve måneder ved ferskvann, begynner omtrent en fjerdedel å vise tegn på slitasje.
Etter elleve måneder ved saltvann, er omtrent halvparten av overflaten misfarget.
På emballasjen står det at vi her har å gjøre med en kombinasjon av moderne lakk og tradisjonell treolje. VC-Classic Saturation Varnish minner da også om lakk, både av utseende og resultat. Prøvene ble satt inn med fem strøk, de tre første vått i vått. For ekstra glans og beskyttelse kan man legge VC-Classic Non-Drip Varnish på toppen. Dette har vi ikke testet, men det vil høyst sannsynlig bety mye for beskyttelse av overflaten, med tanke på hvor dårlig beskyttelseslaget var med bare VC-Classic Saturation Varnish.
Internationals Swedish Wood Oil
Etter elleve måneder ved ferskvann, er fortsatt 95% av overflaten bra, med lett misfarging av treet og slitasje rundt skruene. På ask er resultatet tydelig dårligere.
Etter tolv måneder ved saltvann, er de fleste plankene 100% bra, med svak misfarving og lett slitasje ved skruene. På ask er resultatet tydelig dårligere, ca. halve planken er misfarget og slitt. Det viste seg at mahogni-prøven hadde to skader. Ved den ene skaden har det seget inn vann og det er blitt en hvit flekk, den andre har vært godt beskyttet av oljen.
Etter bruksanvisningen ble prøvene satt inn med seks strøk, og vi har pusset lett mellom hvert. Swedish Wood Oil er en oljelakk og gir en naturlig finish med blank overflate og et tydelig beskyttelseslag.
Internationals Yacht Line teakolje
Etter elleve måneder ved ferskvann, kan man se rester av behandlingen på de minst porøse stedene, resten er slitt vekk. Sammenliknet med de andre tresortene er resultatet noe bedre på teak.
Etter elleve måneder ved saltvann, er hele overflaten slitt vekk, bare sammenlikning med ubehandlet tre viser at behandlingen har hatt noe effekt.
Denne teakoljen fra International er lett å bruke, med kost eller klut. Teakolje inneholder ikke pigment, slik at treet beholder den naturlige fargen om oljen brukes ofte. Fabrikanten bekrefter at oljen må brukes regelmessig for å hindre slitasje fra vær og vind. Teakolje trekker nærmest fullstendig inn i treverket, uten å bygge opp noe nevneverdig beskyttelseslag. Prøvene er satt inn med seks strøk, og så blitt overlatt til vær og vind.
Hempels Teak Sealer og Teak Finish
Etter elleve måneder ved ferskvann, viser ca. en fjerdel av overflaten de første tegn på slitasje.
Etter elleve måneder ved saltvann, er omtrent halve overflaten misfarget. På iroko er nesten hele laget intakt, mens det er helt borte på ask.
Dette systemet fra Hempel er en kombinasjon av impregnering med Teak Sealer og et ytterlag med Teak Finish. Prøvene fikk fire strøk Teak Sealer og to lag Teak Finish for ekstra glans og beskyttelse. Begge produktene har naturlig farge og er lette å arbeide med.
Hempels Teak Sealer alene
Etter elleve måneder ved ferskvann, er omtrent halvparten av overflatene misfarget.
Etter elleve måneder ved saltvann, på ca. 40% av overflaten, kan man se rester av behandlingen, resten er forsvunnet.
Hempels Teak Sealer er impregnerende trebeskyttelse, som må legges på i minst seks strøk. Mellom strøkene er det ikke nødvendig å pusse. Teak Sealer er ikke tilsatt pigment, så treverket forblir naturlig også etter lang tids bruk.
Owatrol D1-Olje
Etter elleve måneder, er behandlingen synlig på 40% av ferskvannsprøvenes overflate, resten er nedslitt.
Etter elleve måneder ved saltvann, kan man fortsatt se små rester av behandlingen.
Impregnerende olje som skal smøres inn vått i vått, med et kvarters mellomrom, helt til treverket er mettet. Det kan være nødvendig med fra syv til tredve strøk, avhengig av tresorten. Når det tørker, gir dette en fin glans uten nevneverdig beskyttelseslag. Den gode inntrengingsevnen har som ulempe at D1-olje lett kryper inn under maskeringstape. Dette må du tenke på når du arbeider rundt overgangen fra tre til andre materialer. Når oljen er blitt hard, er den meget vanskelig å fjerne fra maling eller gelcoat.
Owatrol D1 og D2-Olje
Etter elleve måneder ved ferskvann, på teak, iroko, mahogni og finer er behandlingen helt intakt og uten misfarging. Eik, ask og oregon pine er misfarget og vi kan lett se flekkdannelse.
Etter elleve måneder ved saltvann, er overflaten helt fin, men litt misfarging og slitasje rundt skruene. På ask kan man se de første flekkene som viser slitasje.
Dette er en kombinasjon av impregnering og oppbygging av beskyttelseslag. Etter at trevirket ble mettet av D1, ble prøvene behandlet med seks strøk D2-olje. Mellom strøkene ventet vi 48 timer, og det er ikke nødvendig å pusse. Tørket D2-olje ser ut som lakk, men er seigere og mykere, du kan skape sprekker ved å pirke med en negl. På bevegelig treverk er seigheten en fordel, men det betyr også at D2-oljen lettere kan skades.
Epifanes Hardhoutolie, norsk navn TeakLakk
Etter elleve måneder ved ferskvann, er overflaten 100% intakt og treverket er ikke misfarvet. Rundt skruene er det svakhetstegn på eik og ask.
Etter elleve måneder ved saltvann, er teak, iroko og finer 100% bra. De andre tresortene viser slitasje rundt skruene, og ask har også andre svakhetstegn.
Prøvene ble behandlet som bruksanvisningen foreskrev, fem strøk og pussing mellom hvert påstryking. Epinanes Hardhoutolie er lett farget, men det ser man ikke på veden. Epifanes TeakLakk hadde de tykkeste beskyttelseslagene i testen. Fabrikken bekrefter da også at navnet er litt misvisende og at det er snakk om en oljelakk, altså en kombinasjon av oljens impregnering og lakkens oppbygging av beskyttelseslag.
Benar UVR fra Jotun
Etter elleve måneder ved saltvann er teak, iroko, mahogni og finer 100% bra. Eik, ask og oregon pine har lett misfarging og slitasje rundt skruene. Ask har også andre tretthetstegn.
Etter elleve måneder ved saltvann,er teak, mahogni og finer 100% bra. Iroko, eik, ask og oregon pine er lett misfarget. Ask er merket rundt skruene og andre steder.
Benar UVR hører hjemme blant oljelakkene. Bokstavene UVR har med det innbygde UV-filteret å gjøre. Dette filteret skal gi bedre varighet for ytterlaget. Et resultat av dette er at treverket blir mørkere og mister noe av gløden etter flere behandlinger. For innendørs bruk finnes det blank Benar og en silkeblank type, uten UV-filter. Prøvene fikk fire strøk med kost, som bruksanvisningen sier, mellom strøkene er det pusset lett.
TESTEN I ENKEL OVERSIKT:
Burgess VC-CLASSIC Swedish Yacht Line Hempel's
Woodsealer Woodoil Teak Oil Teak Sealer
ferskt salt ferskt salt ferskt salt ferskt salt ferskt salt
Teak 1 1 5 3 8 9 4 2 5 3
Iroko 2 2 7 6 10 10 2 1 5 5
Mahogn 1 0 5 4 9 8 2 0 5 4
Eik 1 2 5 5 8 8 2 2 5 3
Ask 1 1 3 2 5 5 1 1 3 2
Oreg pi 1 2 5 5 5 8 2 1 6 4
Finer 1 0 7 5 9 9 2 2 6 3
Hempel's Owatrol Owatrol Epifanes Benar
Teaksealer D!-olje D1 og D2 TeakLakk UVR
med Finish
ferskt salt ferskt salt ferskt salt ferskt salt ferskt salt
Teak 6 6 4 3 10 9 10 10 10 10
Iroko 7 7 2 3 10 10 10 10 10 9
Mahogn 5 5 5 3 10 10 10 9 10 10
Eik 6 6 4 2 8 9 9 9 9 9
Ask 3 1 3 2 7 8 9 8 8 8
Oregon 6 4 5 4 7 10 10 9 9 9
Finer 8 4 5 5 10 10 10 10 10 10
Hva betyr tallkarakterene:
10: 100% blankt og uskadd system, uten misfarging.
9: 100% blankt og uskadd system med lett misfarging av treverket og lett slitasje rundt skruene og andre steder.
8: 95% blankt og uskadd system med lett misfarging av treverket og slitasje rundt skruene og andre steder.
7: 85% blankt og uskadd system med misfarging av treverket og tydelige angrep andre steder.
6: Rundt en fjerdedel av overflaten viser de første tegn på slitasje.
5: Omtrent halve overflaten er misfarget på grunn av vær og vind.
4: På 40% av overflaten kan man fortsatt se rester av behandlingen, resten er værbitt.
3: Behandlingen er fortsatt synlig noen steder, en stor del av overflaten en værbitt.
2: Rester av behandlingen kan bare sees på de minst porøse stedene, resten er værbitt.
1: Hele overflaten er værbitt, bare sammenlikning med ubehandlet tre viser forskjell.
0: Overflaten er kraftig værbitt og det er ikke lett å skille de forskjellige tresortene fra hverandre.
Lykke til til våren

SMART BÅTSHAKE!

Den unik båtshaken Hook & Moor trer enkelt tampen gjennom bøyeringen eller pullerten.
 Ser ut som ren magi…

Med denne går fortøyningen som en lek. Båtshaken selges hos Maritim Båtutsyr og har telskopstang på110/200, den har ingen løse deler. Kan også brukes som en vanlig båtshake. Prisen er kr 895,- 

Se demo her:

Ikke dum, hva ?

Beskytt tauverket

POLYROPES ”PROTECT”, BESKYTTER TAUVERKET!

I disse stormfulle vinterdager, kan det være lurt å tenke på beskyttelse av tauverket. Svenske PolyRopes presenterer det slitesterke produktet Protect, i 100% polyestersilke.

Protect beskytter tauverket på utsatte steder, og tåler vær, vind og solens stråler (når de kommer). Slitebeskytteren er perfekt når tauet ligger over skarpe kanter, eller er utsatt for slitasje.
Protect kommer i 3 tykkelser; for tau opp til 10mm, opp til 14mm og opp til 18mm. Lengden er 50 cm.
Produktet selges i pakker på 2 stk og er i fargene, svart, sølvgrå og rød.

Les mer om PolyRopes her.

En annen vel prøvd og gammel måte er å ta en gammel hageslange og kappe opp i passe lengder og tre innpå fær du lager øyespleis eller setter fast med bowline eller lignende.

Vi blogges

Ny storm på gang

Det er enda en gang storm på vei, ikke av ekstrem karakter som Nina, men vel verdt å sjekke båt og fortøyning før det braker laus igjen

Det er bare to uker siden stormen «Nina» flerret av tak, rev med seg takstein og trær og stengte flere broer og veier på Vestlandet. Nå skal det igjen storme rundt oss i vest.

- Det kommer et nytt frontsystem inn i fra vest. Det vil bli liten til full storm i Hordaland og Sogn og Fjordane. Det vil også komme en god del nedbør, sier Trond Thorsteinsson, meteorolog hos Vervarslinga på Vestlandet.

Han trekker frem fredag som den mest vindfulle dagen.

- Det er en front som passerer fredag kveld. Natt til lørdag begynner det å regne. Det blir også mildere i været, sier han.

Hele artikkelen kan du lese i BT

http://www.bt.no/vaer/Her-kommer-stormen--3285679.html

Vi blogges

Fortøyningshjelper

En enkel svensk oppfinnelse hindrer at fortøyningstauet blir hengende i vannet. Med båtshake plukker man opp tauet enkelt når man kommer inn til brygga.

Ropeupp er en fiffig svensk oppfinnelse som gjør det enklere å få tak i tauet på brygga. Den består av en korrosjonsbestandig krok dekket i plast som settes på fortøyningstauet. En magnet holder kroken fast på uteriggere i magentisk materiale, hvilket er de fleste. Ropeupp leveres også med en varmeforzinket jernplate som kan festes på trebrygger eller stolper for å gi disse et magnetisk punkt der man kan feste hjelpemiddelet. Kroken passer for fortøyningstau med dimensjoner fra 10 til 18 mm, mens tau fra 10 til 14 mm må teipes opp til 14 mm for at grepet skal være tilstrekkelig.

http://www.smartasaker.se/ropeupp-magnet-for-fortojning-2-pack.html

Ellers drøyer det med svar fra Uskedalen, Rosendal og Høylandsbygd når det gjelder pris på båtdiesel, hvis noen har oppdaterte priser derfra kan dere bare kommentere i kommentarfeltet under

Vi blogges

Test av mAIS

Husker du jeg fortalte om mAIS, konemoren kan følge med.  Herved testet ut og funker som et skudd.  Her er screen dumpene fra min tur utpå i dag, nå er min båt på Marine Trafffice

Og her er vi vel fortøyd igjen, en super app som kanskje gjør konemoren litt tryggere når du er utpå også.

Vi blogges

Påmeldt til klubbfest

Ja no er konemoren og jeg påmeldt til klubbfest for båtlaget.  7 Februar på Gry Helges Bar og restaurant.  Skal bli artig det.  Jeg var ikke klar over denne så ble påmeldt i seneste laget, hadde stått i avisa, men det hjelper jo ikke når jeg er i USA på jobb med tregt internett over satelllitt.

Ellers fikk jeg inn dieselpris fra Sæbøvik i dag, fremdeles over 10 kroner literen der, jeg skal oppdatere siden når jeg får svar fra de andre plassene,  Husnes ligger fremdeles på 9.79

Vi blogges

Bauforts skala

Jeg foerer min logg i Beauforts skala, siden jeg er sjoemann da.  Jeg synst alle småbåteiere boer foere logg.  Det er morsomt aa se tilbake paa om noen aar naar man sitter og mimrer.  Jeg foerte logg i mine tidligere baater ogsaa.  Men har desverre forsvunnet for flere aar siden.  Eksempel paa min logg kan du se paa min private blogg, http/kystogfisk.blogspot.com

Beauforts skala er en skala og måleenhet som brukes for å måle og uttrykke vindstyrke. Den ble utviklet og oppkalt etter den engelske admiralen Sir Francis Beaufort tidlig på 1800-tallet. Ideen var å definere vindstyrken ut fra nødvendig seilføring på fullriggede orlogsfartøy (man of war) som var den vanligste skipstypen i den britiske marinen på den tiden.

Inndeling av skalaen

Skalaen fikk 13 nivåer. I dag refereres det til nivåtallene som eksempelvis «Bf 9». Men den opprinnelige skalaen hadde kvalitative beskrivelser av effekten vinden hadde på seilføringen fra «Akkurat nok til styrefart» til «Det som ingen seil kan tåle».

Nivåene 0-4 omfatter vindstyrker der fartøyet kan forventes å ha alle seil satt, 5-9 omfatter seilsettingen som kreves for å beholde manøvreringsevnen i en stridssituasjon og 10-12 omfatter seilføring for å overleve. Senere tiders meteorologer (the International Meteorological Committee, 1946) har lagt til trinn 13-17 for å omfatte også de vindstyrker som kan oppstå i tropiske orkaner, tornadoer(skypumper) m.m., men de er normalt ikke tatt med når skalaen presenteres i en populærsammenheng.

Bakgrunn

På 1800-tallet fantes det en rekke vindskalaer rundt om i verden og det er et slumpetreff at nettopp Beauforts har overlevd og blitt en universell standard – en slump der den gjengse historieskrivningen, to oppfinnelser og en værkatastrofe spiller viktige roller. Beauforts skala ble antatt som en standard av Royal Navy i 1838, Samuel Morse oppfant telegrafen i 1837, T. R. Robinson oppfant skål-anemometeret for vindmåling i 1846 og i slaget ved Sevastopol i 1854 slo en overraskende vinterstorm store deler av de franske og engelske flåtene til pinneved. Mot denne bakgrunnen oppstod det et behov for å kunne varsle plutselige omslag i været, og løsningen ble oppdaget da fremsynte personer i admiralitetet koplet sammen de nye eksakte vindmålingene og muligheten for ved hjelp av Beauforts sifrer å kunne telegrafere prognoser til flåteenhetene.

På 1900-tallet kom skalaen til å bli tolket på ulike måter i samband med at man forsøkte å oversette skalaens nivåer til en felles standard med angivelser av vindhastighet og meteorologiske benevninger – et komplisert skritt, dels med tanke på ulike enhetssystem og dels ettersom orlogsfartøys seilsetting ikke lengre var allmenn kunnskap. Gradvis vokste en felles standard frem, og ved midten av 1900-tallet hadde de nye vindstyrkebetegnelsene slått ut Beauforts sifre i de fleste sammenhenger utenom i skipsloggbøkene.

Vi blogges

Bunnstoff – vaarpuss

Det er lite forskjell mellom dyrt og billig selvpolerende bunnstoff. Dette kommer frem i en stor test bladet Båtliv har gjort.

 

SLIK ER TESTEN UTFØRT

Alle båtene sto innendørs når jobben ble gjort, og bunnstoffet hadde stått inne i rundt 18 grader når det ble påført båtene.
Alle produktene ble testet påført med både skumrulle.
Allround (lang bust) og superglatt rulle (kort bust.)

De forskjellige produktene ble påført tre forskjellige båter en Stingray RIB 750, Karnic 23 WA, Morgan 5250.
Dette er ingen vitenskapelig test, men en brukstest, og må leses deretter.

Bunnstofftesten ble gjennomført i et samarbeid mellom Vollen Slipp og Båtliv i sesongen 2009.

Med vaaren rett foran oss er båtfolket på vei ut av hiene sine mange steder i Norge.Og da er det for vaarpuss

Best av alle bunnstoffene er Jotun, tett fulgt av Hempel Glide og Hempel Mille når motstandskraft, pris og dekkevne er tatt med i vurderingen.

- Dette er en brukstest, hvor resultatene gir oss en indikasjon på hva som er bra og mindre bra, sier testansvarlig, redaksjonssjef i Båtliv, Frode Pedersen.

Tre forskjellige båter ble brukt noe forskjellig igjennom hele fjorårssesongen. De beveget seg rundt i Oslofjorden og helt sør til Göteborg i løpet av sesongen. Alle tre ble satt ut i april, og tatt på land i midten av oktober.

 

Kannetest

I tillegg ble det gjennomført en såkalt kannetest. Kannene, smurt inn med forskjellige typer bunnstoff sto likt montert. De var nesten hele tiden i bevegelse, og plassert slik at de ble liggende i meget urolig sjø på utsiden av et bryggeanlegg som daglig ble utsatt for bølgene fra både kommersiell og privat båttrafikk

- Det som er viktig å merke seg er at de som ble regnet som testens billigste bunnstoff fra Biltema og Seajet, her avslører seg som direkte dårlige. De har ingen motstandskraft mot groing så lenge de ligger i ro. Best ut her kommer også Jotun, sier Pedersen.

 

Me blogges

Noen tips for nye baat eigere

Det er uunngåelig at når forholdene er på sitt verste, vil du ha et publikum som foelger med naar du skal legge til kai.. Planlegging og trenings vil ikke bare holde deg og dine passasjerer trygge og beskytte din båt, det vil også hjelpe deg til å unngå alvorlige personlig ydmykelse.  Kan du tenke deg noe verre enn at du kommer inn til kai, dunker i kaia, akterenden svinger ut etc etc og du maa bakke ut og proeve paa nytt.

1,  Foerste jeg gjoer naar jeg bruker en ny baat er aa finne ut hvilken vei akterenden drar naar du bakker, og hvor mye den drar den veien.

2.  Deretter finner jeg meg en stille bukt, lemper ut et par boeyer eller markoerer og bakker i 8 tall rundt dem for aa faa foelelsen med baaten.

3.  Kan ogsaa vaere en fordel aa gaa med full fart mot markoerene og deretter se hvor lang distanse du trenger for aa stoppe, ikke det at du skal gaa med full fart mot kai, men dette kan vaere greit aa vite.

4.  Ogsaa en god ide aa hive ut en boeye, og praktisere Williamson rescue toern et par ganger for aa venne deg til hvordan din baat reagerer, denne boer faktisk laeres bort til konemoren, og andre som eventuelt foerer baaten hvis det er du som ramler uti.

 

Fra kai

Foer du kaar i gang, boer du ha planen klar.  Har du andre ombord, diskuter planen med dem og hva du forventer de skal gjoere.

Man bør ta hensyn til trafikk i området, retningen av vind og strøm, og dybden av vannet.

(Et notat fra Crew:.. Ikke anta at dine passasjerer har den samme erfaringen  som du har, eller at de kan lese tankene dine og gjette hva som skal skje,  vær konkret og gi beskjed om hva du vil hvis du ber om deres hjelp Dette beskytter ikke bare deres sikkerhet, men deres stolthet ogsaa som er vel som viktig.)

Når vinden eller strømmen skyver båten bort fra kaien er prosedyren  enkel.

1. ta laus tau og trekk opp fendere og la  som vinden skyve deg ut, du kan hjelpe til litt .
2. Når klar og trygt borte fra kaien og andre båter, skifte å videresende og går på tomgang.
3. Vær nøye med å sørge for at du har blitt skjøvet trygt bort og at hekken ikke vil treffe kaia naar du gir sakte forover.

Husk: En båt styrer ikke som en bil, den dreier om sin egen akse.

 

 

 

Klikk illustrasjonen til hoeyre for å spille  av

Hvis vinden eller strømmen presser båten mot kaien  trenger du å gjøre litt ekstra planlegging.

1. Ta laus alle tau utenom fremre spring, Dennen vil hindre deg fra å gaa fremover og lar hekken å svinge ut ogvekk fra kaien. (se illustrasjon)
2. Det kan være lurt å bruke en fender forut til å dempe baugen av båten mot brygga.
3. Gi litt ror inn mot brygga og et lite push forover med motoren paa tomgang, dette vil skyve hekken bort fra kaien.
4. hekken vil naa svinge bort fra kaien. La springen fremme gaa, og dra den ombord. Bakk et stykke ut fra kaia
6. Når du er trygt ute, gi ror bort fra brygga og sett motoren i gir sakte forover, pass paa hekken, er du for naer kaia kan den slaa inn i kaia, da bakka du ikke langt nok ut i punkt 4.

 

 

 

Klikk paa hoegre bilde for a spela av
Når du er klar av kaien, sikre all fortoening og fendere så de vil ikke være i veien eller utgjøre en snublefare. Sørg for å kontrollere farten når du forlater kaien og se etter andre båter, svømmere eller andre hindringer.

Til Kai

Før du naermer deg kai, skal den ene enden av fortoeyningstauet sikres ombord; fendere vaere klargjort og hastigheten reduseres.

Hvis vinden er onshore (blåser kaia), bring båten til en posisjon parallellt til kaien og ca to meter utenfor. Vinden vil blåse båten inn. Da er det bare a sette fast fortoeyningen, forut og akter, og gjerne en spring i tillegg..

Hvis vinden er offshore (blåser bort fra kaien), bør du nærmer dokken på en 20 til 30 graders vinkel. Ei bauline føres i land og sikres. I båter med en påhengsmotor, eventuelt drev , vend motoren litt inn mot kaien og sett i revers. Dette vil bringe hekken inn i mot kaia. Båten kan da festes med akterlinje.

Prosedyren er forskjellig for båter med innenbordsmotorer. Roret vil bli brukt til å bringe akterenden inn. Å presse hekken inn ved å bruke roret, fest en spring for  å hindrebåten i å bevege seg fremover. Med motoren på tomgang forover, vri roret vekk fra kaien som vist nedenfor. Siden båten ikke kan gå videre og roret presser hekken inn, vil båten holde seg mot kaien mens du fester de andre fortoeyningene. Alle manøvrene er lettere aa oppnå hvis båten har to motorer, enn en enkelt motor.

Klikk paa hoegre bilde for a spela av

Lykke til

Tyverialarm

Hvis du synst det ble litt dyrt med SPOTGUARD, finnes det rimeligere alternativer, men da uten GSM varsling.  Du finner brukbare infraroede alarmaer paa EBAY til rundt hundrelappen, og disse faar du ofte med fjernkontroll.  Kan faktisk ogsaa faa med Wifi, saa da kan du jo faa varsel gjennom baathavna sitt WIFI anlegg tror jeg, uten at jeg har testa det. 

 

Denne her koster 100 lappen, og detekterer opp til 5-6 meter hvis det er bevegelse, bruker infraroedt og gir fra seg et alarmsignal med 110db, det skulle vaere hoeyt nok til at noen merker det, og har ogsaa fjernkontroll saa du kan slaa den av foer du gaar inn i baaten og faar et hylende alarmsignal i oeret.

 

vi blogges

Sjoeveisreglene

En boer ha en minimumskunnskap om sjoeveisreglene ogsaa, her er en direktle link

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1975-12-01-5

Spesielt reglene til forebygging av sammenstoet paa sjoen samt saerskilte regler for norsk innenlands farvann

Ta en titt igjennom og legg deg noen hovedpunkter paa minnet

Vi blogges

Mer drittvaer – Har du sjekka baaten din ?

Npk en gang feier et kraftig lavtrykk inn over Norge. Og nok en gang kan omtrent hele landet få kjenne konsekvensene – på litt ulike måter.

Storm og slaps i Sør-Norge

DERFOR BLÅSER DET: Luften beveger seg rundt lavtrykket i retning mot klokken. Slik lavtrykket er plassert torsdag innebærer det at vinden blir mild og blåser fra sør i store deler av landet. I Nord-Norge gjør denne vindretningen at vinden går fra land og ut mot havet.

 

Det blir ingen repetisjon av ekstremværet «Nina», men torsdag kommer nok en storm til Sør-Norge. Nå kommer vinden fra sør - og de mest forblåste plassene blir Agder, Rogaland og Hordaland.

Særlig vått blir det i Rogaland, men ingen deler av Sør-Norge slipper unna

Vi blogges

KYSTVÆR

De tar ansvar for sjøveien – nå også med app’er til menigmann. Den ble lansert 30. april og er også for båtfolket.

Både fritidsbåter og annen kysttrafikk kan ved hjelp av den få sikre og oppdaterte målinger om seilingsforholdene i det området de skal ferdes i.

Mobiltjenesten vil sende kontinuerlige målinger på vind- og siktforhold i Sør-Norge. Disse kan leses på mobiltelefon via app, eller via SMS-tjeneste. Tilgang på oppdaterte og nøyaktige målinger av vind- og siktforhold er et godt hjelpeverktøy for å planlegge sikker sjøferd for både større og mindre fartøy som planlegger seilaser i kystnære strøk.

Åpner opp for publikum

Kystverket har god erfaring med vindmålere til bruk som redskap i forbindelse med trafikkregulering.

─ Systemet var i første omgang tenkt etablert for loser og trafikkledere som et verktøy for bedre trafikkovervåking og planlegging av seilaser, sier prosjektleder Harald Åsheim i Kystverkets Senter for los og VTS.

– Slike individuelle målestasjoner har blitt testet ut i spesielt utsatte områder en stund, og de har vakt stor interesse blant publikum. Derfor sørger vi nå for at også folk flest skal kunne nyte godt av Kystverkets tjeneste.

Les hele saken hos kystverket.no

Link til android versjonen - https://play.google.com/store/apps/details?id=no.scanmatic.kystverketapp&hl=en

Me blogges

SPOTGUARD

SPOTGUARD ”BILLIG” TYVERIFORSIKRING!

En batteridrevet svart liten enhet, som lett lar seg skjule på motoren eller i båten. Til en svært konkurransedyktig pris, er dette vel verd å investere i.

SpotGuard er et nytt posisjoneringssystem med små enheter som rapporterer sin posisjon i fastsatte tidsintervaller. Kommunikasjonen er basert på GSM og har verdensomspennende dekning. Med deres webbaserte system for monitorering og tracking er det mulig å finne siste posisjon, se historikk samt å administrere sonealarmer både fra PC, nettbrett og smarttelefoner.

Det er en svært liten boks (55x60x17mm) og er enkel å installere på alle typer objekter. SpotGuard har inntil 10 års levetid med innebygget batteri som eneste strømkilde. Du har også assistanse fra deres Alarm senter 24/7. Oppklarings prosenten er omtrent 100%, og du får billigere forsikring når du har installert SpotGuard.

Prisen er rett i underkant av kr.3000,- som helt klart er en billig forsikring. Sammen med en støyende alarm er dette en klar anbefaling for å holde uvedkommen unna din båt og motor.

Du finner mer info her:

http://guardsystems.no/products/business/spotguard/

vi blogges

Den Norske Los

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som Kartverket er underlagt, har vedtatt at publikasjonen Den norske los skal bli gratis. Dette er også til stor nytte for fritidsflåten.

Den norske los er en beskrivelse av farvannet langs norskekysten, Svalbard og Jan Mayen, og er et supplement til sjøkartene. Bøkene gir informasjon ut over det kartet kan gi. Trykte utgaver av bøkene kan kjøpes til redusert pris gjennom Kartverkets forhandlere, så langt beholdningen rekker.
Veiviseren til sjøs
Den norske los består av åtte bøker. Første bok i serien gir generelle opplysninger av betydning for sjøfarende, og brukes som et supplement til de øvrige bindene. De sju andre bøkene beskriver hver sin del av norskekysten og kysten rundt Svalbard og Jan Mayen.
Hvordan bør seilasen praktisk gjennomføres? Hvilke farer og forhold bør en være oppmerksom på? Hvor er nærmeste nødhavn? Dette er spørsmål Den norske los gir svar på.
Lovfestet bok
For registreringspliktige skip er det lovfestet at publikasjonen skal være om bord. Men mindre fartøyer vil også ha stor nytte av bøkene, da de er tilrettelagt for å dekke fritidsflåtens spesielle behov for informasjon.

Den norske los produseres av Kartverkets sjødivisjon.

Pdf-versjoner av bøkene kan lastes ned herfra

Vi blogges

Høylandsbygd baathavn

Snaue 10nm fra Husnes ligger Høylandsbygd baathamn, paa min navigasjonsapp sier det 9.5nm.  Rundt 1 time og 20-25 minutt med min baat altsaa. Du maa igjennom deler av Hoeylandssundet og det er en flott tur i fint vaer.  Du begynner nesten aa lure paa om det er noe hamn der i det hele tatt der den ligger innenfor kaiene til verftet og gamle og nye skip.  Men naar du ser innseilinga som bare er en 15-20m brei, da er du omtrent inne.  Koselig liten baathamn med butikk og lekeplasser for barna bare noen meter fra gjestehamna, samt muligheten til aa faa fylt diesel.  Jeg har vaert bortom her ganske nylig i og med at vi har venner som bor her borte, og flere turer skal det bli til vaaren og sommeren.  Flott lite skur paa gjestekaia der du kan sitte under tak og eventuelt ha grillen utenfor.  Wifi er det ogsaa.  Blir nok noen overnattinger her til vaaren.

 

Telefon: 53 47 71 72

Nettside:http://www.hoylandsbygd.no

Antall gjesteplasser: 15

Fortøyning: brygge med utliggere

Havneavgift: Kr 50.-

APOTEK BADEPLASS BENSIN DAGLIGVARER DIESEL DUSJFERSKVANN IS/KJØLEELEMENTER LEKEPLASS PARKERING SJØSETTINGSRAMPE STRØMSØPPELCONTAINER TOALETT TØRKETROMMEL VASKEMASKIN WIFI

Sjoekart : http://www.havna.com/wip4/hoeylandsbygd-baathavn/d.epl?id=186594

Absolutt verdt et besoek.

Til salgs sida

Den snekka som laag i Rosendal er no solgt, i henhold til Finn.no, men plukka et par til paa Finn Kvinnherad samt Finn.no, saa flere baatar til salgs paa salgsida igjen.  Vennligst kommenter om du veit noken av dei er solgte.

Vi blogges

Bles friskt no

Broderen har vaert borte 2 ganger og sjekka rederiet vaart, traer blaast over veien, og maatte kjoere omvei til baathavna.

Vi blogges

Kontrakt båtkjøp

Kontrakt for kjøp av fritidsbåter mellom private (bokmål)

Dette er en kontrakt som kan brukes ved salg av brukt fritidsbåt mellom privatpersoner. Vi oppfordrer selger til å fylle ut alle punktene i kontrakten som er relevante, og kjøper til å undersøke båten i samsvar med rådene som gis på slutten av kontrakten.

Kontrakten har et punkt hvor det spørres om båten selges «som den er». Et slikt forbehold begrenser kjøperens rettigheter og selgerens ansvar. Selv om det krysses av for at båten selges med et slikt forbehold, er selger likevel ansvarlig dersom han har tilbakeholdt eller gitt feil opplysninger, eller hvis båten er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med.

Vær oppmerksom på at fritidsfartøy med en lengde på 7 meter og mer, kan registreres i Skipsregisteret-NOR. Dersom fartøyet er over 15 meter eller allerede er registrert i registeret, plikter kjøper og selger å melde ifra om salget til Skipsregisteret. Fritidsfartøy under 7 meter registreres ikke.

Skal fartøyet registreres i NOR, må det i tillegg utstedes skipsskjøte. Dette kan lastes ned på her

Vi anbefaler at du undersøker i Skipsregisteret-NOR og i Løsøreregisteret i Brønnøysund, om det er registrert utlegg eller pant i båten. Søk i Brønnøysundregisteret gjøres på personnummer og ikke på registreringsnummer, slik det er for bil. Det er gratis å få sjekket om det er registrert salgspant eller utleggspant hos en person. Vil du ha dette skriftlig, tar Løsøreregisteret betalt.

http://www.forbrukerradet.no/_attachment/1133189/binary/31002

Lykke til med kjøp av ny baat

Me blogges

Baat gis vekk paa Sunde

Sjaa side med baater til salgs

Dieselpriser

Jeg fikk nettopp en mail fra Huglo butikken med ny pris.  Hun er litt bekymret for at hun er paa lista siden hun ikke holder til i Kvinnherad og oensker ikke aa oppdatere meg hele tiden.  Helt ok det, denne siden er ment som en oversikt for baateiere, og kanskje ogsaa et lite press punkt til de stoerre anleggene i kommunen og omraadet.  Huglo butikken har ikke stor tank, saa der vil prisen skifte veldig fort.  Alt beroende paa tilgang.  Prisen vil altsaa varieere

Men, Huglo butikken er naa altsaa billigst i distriktet over de plasser jeg har faatt priser inn fra.

Sida med dieselpriser er oppdatert

vi blogges

Tauing – forskjellige metoder

Alt for ofte ser jeg den vanlige maaten naar en baat blir tauet i havn.  Man lemper ut et tau til havaristen, og tauer den hjem paa vanlig maate.  Dette fungerer fint i aapen sjoe, og gir god fart paa tauingen, men daarlig kontroll naar man skal til kai eller inn i havn.  I WesternGeco bruker vi dette mye ogsaa, men hvis vi skal faa havaristen inn til skutesiden paa en tryggere maate bruker vi tow alongside, eller tauing side om side paa daarlig norsk.  Alle som har baat boer ha nok tauverk ombord til enten aa bli tauet, eller taue en som er i problemer.

Det er imidlertid viktig aa ha riktig lengde ogsaa paa vanlig tauing for aa unngaa rykk og slitasje paa taurepet.  Dette boer man proeve seg frem med.  For kort, eller for langt vil fort slite ut tauet, og dermed er du like langt.

 

 

Der viktigste naar man bruker sistnevnte metode, er stramme tau, saa baatene ligger stabilt inntil hverandre, og at den baaten som tauer den andre ligger 1/3 eller 1/2 baatlengde aktenfor, som vist paa illustrasjonen ovenfor.  Da har den som tauer god kontroll over begge baatene, og kan enkelt manoevrere havaristen inn til kai.  Det kan ogsaa med fordel fendres imellom baatene hvis du er redd for aa faa skader paa din egen baat.  Jeg har brukt denne metoden mange ganger og er like overrasket hver gang over hvor god kontroll man har paa havaristen.

 

Lykke til. og forhaapentligvis slepper du aa bli tauet til kai.

 

Vi blogges

Uvaeret

Et nytt varsko, sjekk fortoeyningene deres

Lykke til, vi blogges

MOB – Man over bord

En stor fordel med kartplotter er muligheten til aa bare trykke paa en knapp, saa har man posisjonen til personen som er falt overbord.  Hvis dette oppdager raskt er den absolutt beste maaten aa komme raskt tilbake til samme punkt aa bruke en Williamson toern.  Denne er absolutt den beste maaten aa komme tilbake til utgangpunktet enten man har navigasjon eller ikke.

Williamson toern er en manøver som brukes til å bringe et skip eller en båt underveis tilbake til et punkt som det tidligere har passert gjennom , ofte i den hensikt å finne en mann over bord . Den ble oppkalt etter John Williamson , USNR , som brukte den i 1943. Men ifølge Uncommon Carriers av John McPhee , ble manøveren opprinnelig kalt Butakov toern og ble brukt i den russisk - japanske krig som en måte å holde våpenet på samme avstand fra en fiende. [ 1] Williamson igjen er mest hensiktsmessig om natten eller i redusert sikt , eller hvis personen er i ferd med ( eller allerede har gått ) ut av syne , men er fortsatt relativt nær. . Den ble også brukt av US Navy’s atomubåter til a sjekke sine sonar døde soner . [2 ]

Denne har jeg praktisert mange ganger paa diverse FRC og MOB kurs i regi av selskapet jeg jobber hos, og med MOB baat som gjoer 30 knop har det vist seg uhyre effektivt.  Men det er like effektivt med en sakteregaaene baat.  Hele poenger med den foerste turnen ut til styrbord (Eller babord hvis du gaar den veien) er til aa gjoere plass til en full turn tilbake til opprinnelig kurs.

Vi blogges

Har du sjekka baaten ?

Vi blogges

Fyrlykter

Klikker du paa bildet, kommer du til en WEb side der du kan se de forskjellige lyskarakterene i praksis. , i tillegg har jeg lagt til en animasjon helt i bunnen av bloggen der du kan gjoere noe lignende for aa sjekke lyskarakter. 

F (Fixed). Fast. Vedvarende lys av samme farge.
Oc (Occulting). Okkulerende. Lysperioden er lenger enn mørkeperioden.
Oc (2) Gruppe-okkulerende. I dette eksempel kommer 2 mørke klipp rett etter hverandre.
Iso (Isophase). Isofase. Like lange lys og mørkeperioder.
Fl (Flashing). Blink. Blinket er kortere enn mørkeperioder.
LFI (Long Flashing). Langblink. Hvert blink varer 2 sekunder eller lenger. I dette eksempel er det ett blink per 10 sekunder.
Fl (3) (Group Flashing). Gruppeblink. I dette eksempel kommer 3 blink rett etter hverandre.
Q (Quick). Hurtigblink. Vanligvis 60 blink per minutt.
Q (3) 10 s. (Group Quick). Gruppe hurtigblink. I dette eksempel kommer en gruppe med 3 hurtige blink for hvert 10. sekund.
IQ (Interrupted Quick). Avbrutt hurtigblink.
VQ (Very Quick). Raske hurtigblink. Vanligvis 120 blink per minutt.

Blunkende kjemper

De store, rundtlysende kystfyrene ser beskjedne ut på kartet, både i overseilingskartene og hovedkartene. En liten femoddet stjerne med åpning i midten og en liten prikk i sentrum er alt i nye kart. I gamle er det bare en prikk med en ring rundt.
En beskjeden dråpeformet, rød fargeklatt er alt tilbehør i overseilingskartet, og en beskjeden gul ring rundt symbolet i hovedkartet. De mindre sektorfyrene med sine røde, grønne og gule (hvite i virkeligheten) sektorer gjør mye mer av seg i sjøkartet.
Kystfyrene er imidlertid digre byggverk – kanskje 50 meter høye eller mer – med et lys så kraftig at du kan se det rundt 20 mil av land. De er plassert på strategiske steder for å kunne sees best mulig, og de har en karakter (måten å lyse og "formørkes” på) som gjør at det ikke kan forveksles med noe annet fyr innen synsvidde og vel så det.
Færder fyr kjenner du for eksempel på sine tre blink hver 30. sekund. Det neste fyret med denne karakteren er så langt unna som Eigerøya utenfor Egersund – og det fyret ser dessuten annerledes ut. Sjansen for forveksling skal altså ikke være til stede.
De store kystfyrene står ikke lenger fra hverandre enn at du i god sikt kan se minst to samtidig når du kommer utenfra. Med ett fyr kan du peile deg til en stedlinje. Med to synlige fyr får du et kryss og en posisjon du kan sette ut i kartet, og som du kan bruke for å planlegge innseilingen.

Signatur med lys

La oss for eksempel ta Ryvingen fyr på sjøkart nr 10. For det første er selve fyret avbildet i kartet. Når du er kommet så nær at du kan se det klart i kikkerten, får du en sikker identifikasjon. Men som for alle andre fyr står det en rekke tall og bokstaver ved siden av. I dette tilfellet står det:
Ryvingen
Fl(4) W 40s 52 m 19M
Racon (M)
Denne koden rommer mange opplysninger: Navnet tår med fet skrift. På neste linje kan du lese at fyret blinker (Fl=Flashing) fire ganger med hvitt lys (W=White) hver 40. sekund. Så står det at flammehøyden er 52 meter (med liten ”m”), og til slutt kan du lese at lysets rekkevidde er 19 nautiske mil (M).
I det øyeblikk du får øye på lyset i kimingen (din horisont), er nemlig avstanden nøyaktig 19 nautiske mil. Under forutsetning av at øyet ditt er 5 meter over havet. Jo høyere opp du kommer, desto lenger ut kommer kimingen, og omvendt. Du kan korrigere for din egen situasjon i tabellen ”Geografiske lysvidder i nautiske mil”, som blant annet finnes i Den norske los, bind I.
Racon M med rød skrift betyr at dette er et ”radarfyr” du kan se på radarskjermen. Ikke alle fyr har dette. Racon er en forkortelse av det engelske radar responder beacon. En mottaker i fyret ”leser” dine radarstråler og sender dem tilbake omgjort til en morsebokstav.
Noen er ”radiofyr” og har det som kaller RC, som nå i GPS-ens tidsalder en blitt en levning fra fortiden, nemlig rundtstrålende morsesignaler som folk brukte radiopeiler på i gamle dager. Tegnet i sjøkartet er rød prikk med to røde ringer rundt og røde bokstaver henholdsvis Racon og Rc. Det finnes fremdeles noen slike, som brukes av flytrafikken. Også båter med radiopeiler om bord kan bruke dem.

Lykter og mindre kystfyr

Nærmere kysten blir de store kystfyrene ”støttet opp” av mindre kystfyr. Tårn forekommer ikke så ofte her. Selve lykten befinner seg gjerne som en fremspring eller forhøyning av selve fyrbygningen. Mange av disse fyrene er også avbildet i sjøkartet, slik som for eksempel
Songvår
ISO WRG 6s 24 m 14M
ISO betyr her at fyret blinker i ISO-fase, altså like lysblink hele tiden, og WRG forteller at dette er et sektorfyr med hvite, røde og grønne sektorer. (White, Red Green.)
I motsetning til de store kystfyrene, har de mindre fyrene flere oppgaver; den viktigste er å vise vei gjennom urent farvann. Det har de til felles med en myriade av lykter som vi finner over alt innenfor de ytterste skjær. I motsetning til kystfyrene, er disse til forveksling like, men sin hvite kropp og røde hatt. De blinker, og de har delt opp lyssirkelen sin i klart avgrensede, fargede sektorer. Hvit sektor (markert med gul farge i kartet) skal markere trygg lei. Både rødt og grønt betyr urent farvann – de to fargene brukes for å gi skarpe skiller og klart definerte mèd.
I prinsippet er alle innseilinger og leder ”belyst” av mindre kystfyr og lykter, og du skal kunne gå fra den ene hvite sektoren til den andre. Slik sett er en nattseilas i god sikt den ”reneste” form for navigering som finnes – så lenge du er godt forberedt og følger godt med hele tiden.

Les sektorene rett

Du kan nemlig ikke går ”blindt” på sektorene. Hvit sektor kan ha urent farvann mellom deg og lyskilden hvis det ligger andre lykter nærmere i leia.
Det kan også være fullstendig trygt å gå både i rød og grønn sektor – ja det er til og med umulig å ikke gjøre det på vei gjennom leia. Det farlige området kan jo for eksempel ligge bak deg, eller mye lenger fram, og det kan hende at du må gjennom rødt eller grønt for å komme inn i hvitt.
Merkesystemet er dessuten laget for skipsfarten, så det hender ofte at det er mer enn nok ”vann” over de grunnene som varsles av rød eller grønn sektor, i alle fall i liten eller ingen sjøgang.
For å få tak på det hele må du tørrtrene i sjøkartet. Legg det foran deg på bordet og gå opp en rute med blyant. Ta det med ro. Legg en eller flere linjaler langs sektorgrensene og studer det du ser. Etter hvert ser du logikken, og du vil du vil oppdage at det ligger mye tankearbeid bak oppmerkingen av kysten vår.

Andre lys

Men lysmerkingen av kysten vår er ikke ferdig med det, for nye myriader av lys dukker opp i tillegg. I viktig leder kan for eksempel store bøyer være forsynt med lys. Inngår bøyen i sideavmerkingen, er lyset henholdsvis rødt og grønt: Om lysbøyen er et kompassmerke, blinker den hvitt etter et system som forteller hva langs kompassretning den representerer.
Du finner dessuten massevis av små lykter rundt omkring, mange av dem så beskjedne at du ikke legger merke til dem før mørket faller på og de begynner å lyse. Ganske mange av de viktigste faste sjømerkene er forsynt med et lite lys på toppen. I sjøkartet er dette markert med en liten fargedråpe på kartsymbolet, og kalles ofte henholdsvis "rødblink" og "grønnblink".
Seilingsløpet under broer er gjerne markert med røde og grønne lykter i henhold til IALA sidemerking, som vi skal se nærmere på neste gang. Et eventuelt hvitt lys mellom dem viser midten av løpet. Det fines dessuten en rekke overettlykter langs kysten vår. De står på en klart definert linje og viser som regel rødt lys. Overettlykter vil lede deg trygt gjennom urent farvann – som oftest inn eller ut av havn, men også andre steder.
Det er altså fullt forsvarlig å gå i mørket, bare du er fortrolig med systemene og følger godt med. Ja, enkelte hevder til og med at det er enklere å navigere om natten enn om dagen, og det kan de godt ha rett i.

 

Vi blogges

Meir styggavaer paa gang

Saa kan vaere en god ide og sjekke baat og fortoeyninger foer helga :-)

Vi blogges

Krysspeiling og overrett linjer

Krysspeiling

Ved krysspeiling peilar navigatøren vinkelen til to eller fleire faste referansepunkt og teiknar dei respektive stadlinjene på sjøkartet. Om peilingane er rett utførte, og det er tatt omsyn til misvising og deviasjon, så vil observatøren vere i skjeringspunktet for stadlinjene.

Om skjeringspunktet skal bli pålitande, bør vinkelen mellom stadlinjene vere relativt stor, helst 45-120°. Ein får stadfesta to målingar ved å peile mot ein tredje posisjon. Om ein av dei første peilingane var feil vil ikkje ei korrekt stadlinje gjennom den tredje posisjonen treffe skjeringspunktet for dei to første, men om dei to første var korrekte vil det den tredje peilinga stadfeste dette. Om ein eller fleire av tre peilingane er unøyaktige vil stadlinjene danne ein trekant. Jo større trekant, jo mindre sikre er peilingane. Er det ikkje mogleg å gjere om peilingane, kan ein approksimere posisjonen til senteret av trekanten.

Overeittlinjer, méd[

  

Overeittlys og overeittmerke er sjømerke med eller utan lys som er plassert parvis med ei viss avstand slik at dei dannar overeittlinjer til nytte i navigasjon. Om navigatøren observerer to merke overeittveit han at han ligg ein plass på denne overeittlinja. Når eit merke er plassert i noko større høgd enn det andre hjelper det til å observere overrett. Dei to figurane til høgre illustrerer overeitt med hjelp av to merke, eit over det andre. Langs norskekysten finn ein somme stadar overeittlys (overeittfyr) i ulik høgde på land for å hjelpe til innsegling gjennom tronge innlaup til hamner.

Eksempel på ei naturleg overeittlinje eller médlinje er eit fyr på linje med ein karakteristisk holme, eller når ein odde ligg på linje mot eit sikkert referansepunkt lengre bak. To kryssande overeittlinjer dannar eit méd som er ein sikkert posisjon.

Overeittlinjer er nyttige som stadlinjer i navigasjon fordi navigatøren ikkje treng å peile retninga med kompass. Navigasjon etter overeittlinjer vil ha som føresetnad at det er den rette linja som vert observert, det vil seie at navigatøren må vite omtrentleg posisjon før han tar ut linja, til dømes ved at han er kjent i området han navigerer.

Nye priser inn

Nu kom det svar fra Saeboevik (Koloey) og Huglobutikken ogsaa, du finn dei paa  sida for dieselpriser

Vi blogges

Kartsymboler

Vi blogges

Fleire baatar til salgs paa salgsida no

Jeg har lagt ut et par baater til paa salgsida, og lagt til en fyrlykt animasjon der du kan se de forskjellige fyrkarakterene ved aa holde musen over den karakteren du vil se. Den ligger heilt i bunnen av bloggen i lag med den neste animasjonen.  animasjon for forskjellige knuter og stikk for smaabaateiere , som kommer med ny knute hver gang du laster bloggen

Vi blogges

Husnes båthavn billigst i Kvinnherad ?

No fikk jeg pris fra Fjelberg også, der ligger dieselen på 9.95, så fremdeles er Husnes billigste plassen  å fylle opp tanken hvis du er på disse kanter. 

Me blogges

Litt om bloggen

Denne bloggen skal primaert vaere om Husnes baathavn og tilbudene rundt, i tillegg har jeg tatt med vaermelding for Husnes fjorden, Marine traffic for Husnes havn, (Hvis du zoomer ut bildet der ser du fjorden og vaeret paa fjorden akkurat naa med temperatur hvis du trykker paa en av pilene der, hvis ikke kan du sjekke min personlige blogg der det er litt stoerre marine traffic utsnitt).  I tillegg er det kart for Husnes baathavn helt oppe der bildet Havna,com er, bare trykk paa den saa ser du utsnitt av havnekartet.  Flo og Fjaere har jeg ogsaa tatt med, samt webcamera for havner i naerheten.  Kontakt info for baathavna finn du paa hoegre sida, samt informasjon om dagens dieselpris.
Ellers finns det egne sider om Golf, handel, ut og spise, Dieselpriser statistikk, og Baater til salgs lokalt.
Jeg vil sette pris paa kommentarer og innspill om mer som boer vaere med.
Tips om baat og sjoemannskap hoerer ogsaa med, samt sikkerhet og navigasjon.
Me blogges
Johnny

Lanterne føring

Baat under 7 meters lengde kreves bare en rundtlysende lanterne

I mørket ser vi ikke fartøyet, bare lanternene. Figur 17 og 18 skal gi øvelse i å tolke disse signalene, slik at en kan fastslå hva slags fartøytype det er tale om, og hvilken side som vender mot iaktakeren.

Forklaringer

Bilde 1
Maskindrevet fartøy under 50 meters lengde sett forfra.

Bilde 2
Maskindrevet fartøy over 50 meters lengde sett fra babord side.

Bilde 3
Kan ha tre betydninger:

• alle typer fartøy sett fra akter
• båt under 50 meters lengde som ligger for anker
• båt under 7 meters lengde

Bilde 4
Seilbåt sett fra styrbord side.

Bilde 5
Maskindrevet fartøy under 50 meters lengde sett fra styrbord side.

Bilde 6
Maskindrevet fartøy under 50 meters lengde sett fra babord side.

Bilde 7
Maskindrevet fartøy over 50 meters lengde sett rett forfra.

Bilde 8
Fartøy over 50 meters lengde som ligger for anker.

Bilde 9
Seilbåt sett fra babord side.

 

vi blogges